Vold i hjemmet, brudd og barnas beste

Skilsmisse og skilsmissekulturen har ved flere anledninger vært oppe til debatt i ulike aviser og tidsskrift. Når jeg skriver om skilsmisse i dette innlegget, så mener jeg like mye oppløsning av samboerforhold, jeg burde også muligens heller bare skrevet brudd. Kort fortalt kan vi si med sikkerhet at det ikke finnes noe som heter en helt grei skilsmisse som ikke påvirker barna eller gjør noe med en familie. Det finnes likevel gode, mindre gode og dårlige måter å håndtere en skilsmisse på, med tanke på hvor skadelig den blir for de involverte, spesielt barna. Man må tørre å innse at skilsmissen kommer til å påvirke barna uansett hvordan man gjør det. Jeg synes det som skrives i denne artikkelen hos Tidsskrift for norsk psykolog forening er viktig:

"Mange barn opplever foreldrenes samlivsbrudd som en livskrise. Det vet organisasjoner som Voksne for barn, Forandringsfabrikken og Barneombudet, som er mye i kontakt med disse barna. Det vet også psykologer, som Sissel Gran. Når man sier at det går bra med flesteparten av barna, må man spørre: Hva er «bra»? Fullført utdanning og grei oppførsel sier ikke nok om det, uttalte Gran til Morgenbladet i 2013" 

Artikkelen i morgenbladet som det henvises til her er denne: Skilsmissetanker, av Sissel Gran. Denne artikkelen tar opp hvordan det å ta ut skilsmisse er en tilkjempet rettighet og man vil helst slippe dårlig samvittighet. Derfor har det i de senere år vært mye fokus på hvordan man kan gjennomføre en skilsmisse med minst mulig påkjenning for barna. Fordi skilsmisse er blitt så vanlig nå, skal det liksom gjøre mindre vondt for den enkelte, påpeker hun. Videre skriver hun så fint "Kjærlighet handler om å høre til. Vi voksne kan slutte å elske hverandre og finne ny tilhørighet, men barn er knyttet til sine foreldre for alltid"

Det beste for barn er helt klart at de kan leve i et stabilt, godt og trygt hjem med begge sine foreldre. Når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis det beste for alle barn at foreldre holder sammen for enhver pris!

Det er for eksempel ikke til det beste for barna at du som forelder blir i et forhold hvor du utsettes for vold. Etter flere års arbeid på krisesenter, har jeg hatt mange samtaler med kvinner og menn som blir i voldelige forhold for barnas skyld. De har ofte en opplevelse av at det verste de kan gjøre for barna er å bryte opp familien. De har kanskje blitt truet med at de vil miste omsorgen eller bare ikke holder ut tanker på å ikke se barnet hver dag. Jeg berømmer denne innsatsen, for det er virkelig en innsats man gjør, hvis man blir i et forhold hvor man mister seg selv og til stadighet lever med både ydmykelse og frykt. Det er mye arbeid som legges ned i å glatte over det vonde for å forsøke å gjøre hverdagen så "normal" som mulig for barna og for å sørge for at andre ikke oppdager hva som foregår. Når jeg skriver at jeg berømmer denne innsatsen er det fordi det er hardt arbeid, og man setter seg selv fullstendig til side, for det man tror er det beste for barna. Det er ikke det samme som at jeg mener at det er akkurat denne innsatsen man burde gjøre. Og det er viktig at alle forstår at dette faktisk ikke er det beste for barna å "holde ut".

Hvis du som leser dette er en av de som har overlevd og kjempet gjennom flere år for å holde ut i et forhold som ikke gjør deg godt og som til og med er skadelig for deg, så vil jeg fortelle deg dette: Du har kjempet lenge nok. Du har vært tapper, men nå både kan og skal du, slutte å kjempe! For det er ikke bra for deg, og det er faktisk ikke bra for barna dine heller. Nyere forskning har vist at det å oppleve at en forelder blir utsatt for vold er minst like skadelig, eller mer skadelig, enn om barnet selv ble direkte utsatt for vold. Det er ingenting som heter at "barnet ikke får med seg det som skjer". Barnet opplever også det du opplever. Sjansene for at barnet ditt selv vil utøve vold, vil havne i et voldelig forhold, vil utføre kriminelle handlinger, ruse seg eller skade seg selv på andre måter som voksen, er store dersom du ikke gjør noe annet for barnet ditt fremover. Andre konsekvenser for barnet kan være at barnet utvikler en aggressiv adferd, ikke lærer å håndtere konflikter, ikke lærer å regulere egne følelser, får konsentrasjonsvansker og gjør det dårligere på skolen, får dårlig selvfølelse og generelt dårligere sosial og emosjonell utvikling. Å fordele skyld fører ingen vei for noen akkurat nå, men å handle, som i å bryte mønsteret og ta barna ut av et liv med vold er det viktigste du gjør. 

Det finnes ulike former for vold, man deler ofte inn i psykisk vold, fysisk vold, materiell og økonomisk vold, seksuell vold, latent vold og nå i senere tid også digital vold. Fysisk vold er ofte mest tydelig og åpenlys for oss. Det er når noen slår, sparker, dytter, lugger, klyper, holder fast, kvelertak, slår med gjenstander osv. Så er det sånn at den fysiske volden aldri kommer alene. Den får alltid følge av psykisk vold og latent vold. Latent vold betyr at dersom noen har slått deg en gang, for å få viljen sin, da vet du at det kan skje igjen. Det kan faktisk hende at vedkommende ikke trenger å slå igjen, fordi du er så redd at du tilpasser deg, slik at du unngår å provosere. Det er som et usynlig tak, en grense som du vet du ikke må krysse. Den som har utsatt deg for vold kan neste gang bare løfte hånden, true eller bli eksplosivt sint for at du blir redd og tilpasser deg til ønsket adferd. Du vet for eksempel akkurat hvor mye du kan si imot partneren din før grensen er nådd, hvor sint du har lov til å bli, hvor lenge du kan være ute eller hvor lang tid det kan gå før du svarer på melding eller tatt telefonen. Dette er samtidig en form for psykisk vold. Slik som direkte trusler, ydmykende kritikk og kontrollering. Kanskje slutter man å møte venner eller familie fordi partneren lager så mye vanskeligheter og sier så mange stygge og nedsettende ting til deg før og etter du møter dem. Kanskje vet du at du må sitte på telefonen med partneren hele tiden mens du er ute. Kanskje spør vennene dine deg hvorfor du må skrive tekstmeldinger hele tiden og du føler deg ille til mote. Da lar du kanskje heller være. Det kan også hende du opplever at partneren er iskald mot deg og ikke snakker med deg på flere dager før eller etter du har vært ute med venner. Det føles kanskje så ubehagelig at du heller lar være.

Materiell vold handler om når volden går utover gjenstander. Når noen blir så sint at de kaster ting i veggen eller til og med raserer et rom. Noen ganger kan det gå så langt at ting man er glad i blir ødelagt, klær klippes i stykker osv. Med Økonomisk vold menes ofte at noen bruker økonomi til å kontrollere en annen. Eller at man utnytter den andre økonomisk. Veldig typisk kan et eksempel være at mannen har stått for den økonomiske inntekten til familien, mens kvinnen har vært hjemme med barna. For å kontrollere kvinnen kunne da mannen sørget for at hun alltid måtte spørre om penger til ting hun trengte. Han kunne dermed sørge for at hun har få muligheter til å gjøre noe utenfor hjemmet, svært lite frihet og true med at hun og barna ikke vil klare seg uten han. Et annet aspekt som er vanlig i samfunnet i dag er dette med oppholdstillatelse i kombinasjon med økonomi. Mange kvinner, og også noen menn, opplever at de komme til Norge etter å ha giftet seg og trues med å bli kastet ut av landet dersom man ikke "oppfører seg".

Seksuell vold omhandler alle seksuelle krenkelser og forsøk på å presse noen til seksuelle handlinger mot deres vilje. Det er for eksempel også et seksuelt overgrep om du blir tvunget til sex/ikke har mulighet til å si nei til sex med partneren din. Dine grenser for når og hvordan du vil ha sex gjelder uansett, ovenfor partneren, venner, bekjente og ukjente. 

Digital vold er noe som er en litt nyere kategori av vold. Det gjelder for eksempel overvåkning og kontroll via mobil og internett, trakassering på telefon, sms og sosiale medier. Nå kan man nemlig poste stygge meldinger om andre på sosiale medier og henge ut, samt true ved bruk av disse kanalene. Det som også skjer er at noen presser eller lurer andre til å bli tatt bilde av under sex og at dette brukes som trussel i etterkant, hvor man truer med å legge ut på sosiale medier. Det kan også være at man har gått med på å ta bildet, eller til og med har sendt det selv. Det er likevel vold og ulovlig å dele dette på sosiale medier.

Søk hjelp
Det er mulig å få hjelp dersom den ene, eller begge, i forholdet har et voldsproblem og utfordringer med å kontrollere temperamentet sitt. Det er ikke alltid slik at det er kun den ene parten som utøver vold. Ta kontakt for å få hjelp, det vil aldri gå bra dersom du bare blir og håper at det skal gå over. Det finnes hjelp å få, både for dere begge i forholdet, eller for deg/deg og barna. Det finnes noe som heter alternativ til vold, dere kan oppsøke et familievernkontor og du kan finne mer informasjon på nettsiden dinutvei.no. Selv om det påvirker alle barn å oppleve et brudd mellom foreldrene, så tør jeg å påstå at det bruddet koster dem veldig mye mindre enn det gjør å ha en oppvekst med vold.

Jeg har som nevnt tidligere stor på tro på at endring er mulig. Jeg er likevel helt sikker på at endring bare er mulig dersom man er villig til å se at endring er nødvendig. Man må ønske å få hjelp til endring. Man må innse at man har et voldsproblem og innse at man har utøvet vold mot den andre, samt være villig til å ta ansvar for det. Dersom du er i et forhold med noen som ikke tar ansvar for å utsette deg for vold og som ikke ønsker at dere skal oppsøke hjelp sammen, vil det ikke bli bedre av seg selv. Da bør du forlate forholdet, spesielt hvis du har barn har du et ansvar for å beskytte barna fra et liv med vold. Det ansvaret overgår alt.

Så er det dessverre slik at når "barnets beste" legges til side, og man har den kunnskapen som gjør at man vet bedre enn å bli i volden for barnets skyld, så er det likevel ikke lett å gå. Det gjelder også for alle som ikke har barn. Det er uansett ikke lett å bestemme seg for å bryte ut av et voldelig forhold. Derfor skriver jeg det igjen. Søk hjelp! Sørg for at du har noen profesjonelle å snakke med, begynn der. Det er etter min erfaring håpet og minnene som holder en tilbake. Sammen med de fantastiske gode stundene. For det er helt klart gode stunder også, ellers hadde du nok ikke holdt ut. Det som er skummelt er at disse gode stundene får en så enorm kraft og føles så fantastiske, fordi nedturene er så bratte. Når det til tider er så fryktelig vondt nede på bunnene er det så deilig å komme opp for luft. Dermed blir det tøft å gi slipp på de gode øyeblikkene. Selv om de nesten ikke finnes lenger, de utgjør kanskje bare 10% av tiden dere har sammen, eller mindre. Men det er nok til å gi håpet næring til å gro. Håpet om at det kan bli bra, hvis bare... 

Derfor, snakk med noen! Du trenger hjelp til å slippe tak i håpet, sånn at du kan gjøre det som er riktig for deg selv, og eventuelt barna dine. Spesielt barna dine.

#barnetsbeste #familie #parforhold #barn #vold #dinutvei #terapi #brudd #skilsmisse #helse #familieogbarn

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Familieterapeut Tonje Anine Løff

Familieterapeut Tonje Anine Løff

30, Oslo

Familieterapeut, Oslo og Akershus. På denne bloggen vil du finne kontaktinformasjon for timebestilling og faglige innlegg om familie, par, samliv og relasjoner. Dersom du har et tema du ønsker at jeg skal skrive mer om, kommenter gjerne et forslag! Ta kontakt for å lage en avtale på e-post: tonje@familieterapeut.net Min nettside finner du her: www.familieterapeut.net

Kategorier

Arkiv

hits