Vold i hjemmet, brudd og barnas beste

Skilsmisse og skilsmissekulturen har ved flere anledninger vrt oppe til debatt i ulike aviser og tidsskrift. Nr jeg skriver om skilsmisse i dette innlegget, s mener jeg like mye opplsning av samboerforhold, jeg burde ogs muligens heller bare skrevet brudd. Kort fortalt kan vi si med sikkerhet at det ikke finnes noe som heter en helt grei skilsmisse som ikke pvirker barna eller gjr noe med en familie. Det finnes likevel gode, mindre gode og drlige mter hndtere en skilsmisse p, med tanke p hvor skadelig den blir for de involverte, spesielt barna. Man m trre innse at skilsmissen kommer til pvirke barna uansett hvordan man gjr det. Jeg synes det som skrives i denne artikkelen hos Tidsskrift for norsk psykolog forening er viktig:

"Mange barn opplever foreldrenes samlivsbrudd som en livskrise. Det vet organisasjoner som Voksne for barn, Forandringsfabrikken og Barneombudet, som er mye i kontakt med disse barna. Det vet ogs psykologer, som Sissel Gran. Nr man sier at det gr bra med flesteparten av barna, m man sprre: Hva er bra? Fullfrt utdanning og grei oppfrsel sier ikke nok om det, uttalte Gran til Morgenbladet i 2013" 

Artikkelen i morgenbladet som det henvises til her er denne: Skilsmissetanker, av Sissel Gran. Denne artikkelen tar opp hvordan det  ta ut skilsmisse er en tilkjempet rettighet og man vil helst slippe drlig samvittighet. Derfor har det i de senere r vrt mye fokus p hvordan man kan gjennomfre en skilsmisse med minst mulig pkjenning for barna. Fordi skilsmisse er blitt s vanlig n, skal det liksom gjre mindre vondt for den enkelte, ppeker hun. Videre skriver hun s fint "Kjrlighet handler om hre til. Vi voksne kan slutte elske hverandre og finne ny tilhrighet, men barn er knyttet til sine foreldre for alltid"

Det beste for barn er helt klart at de kan leve i et stabilt, godt og trygt hjem med begge sine foreldre. Nr det er sagt, s er det ikke ndvendigvis det beste for alle barn at foreldre holder sammen for enhver pris!

Det er for eksempel ikke til det beste for barna at du som forelder blir i et forhold hvor du utsettes for vold. Etter flere rs arbeid p krisesenter, har jeg hatt mange samtaler med kvinner og menn som blir i voldelige forhold for barnas skyld. De har ofte en opplevelse av at det verste de kan gjre for barna er bryte opp familien. De har kanskje blitt truet med at de vil miste omsorgen eller bare ikke holder ut tanker p ikke se barnet hver dag. Jeg bermmer denne innsatsen, for det er virkelig en innsats man gjr, hvis man blir i et forhold hvor man mister seg selv og til stadighet lever med bde ydmykelse og frykt. Det er mye arbeid som legges ned i glatte over det vonde for forske gjre hverdagen s "normal" som mulig for barna og for srge for at andre ikke oppdager hva som foregr. Nr jeg skriver at jeg bermmer denne innsatsen er det fordi det er hardt arbeid, og man setter seg selv fullstendig til side, for det man tror er det beste for barna. Det er ikke det samme som at jeg mener at det er akkurat denne innsatsen man burde gjre. Og det er viktig at alle forstr at dette faktisk ikke er det beste for barna "holde ut".

Hvis du som leser dette er en av de som har overlevd og kjempet gjennom flere r for holde ut i et forhold som ikke gjr deg godt og som til og med er skadelig for deg, s vil jeg fortelle deg dette: Du har kjempet lenge nok. Du har vrt tapper, men n bde kan og skal du, slutte kjempe! For det er ikke bra for deg, og det er faktisk ikke bra for barna dine heller. Nyere forskning har vist at det oppleve at en forelder blir utsatt for vold er minst like skadelig, eller mer skadelig, enn om barnet selv ble direkte utsatt for vold. Det er ingenting som heter at "barnet ikke fr med seg det som skjer". Barnet opplever ogs det du opplever. Sjansene for at barnet ditt selv vil utve vold, vil havne i et voldelig forhold, vil utfre kriminelle handlinger, ruse seg eller skade seg selv p andre mter som voksen, er store dersom du ikke gjr noe annet for barnet ditt fremover. Andre konsekvenser for barnet kan vre at barnet utvikler en aggressiv adferd, ikke lrer hndtere konflikter, ikke lrer  regulere egne flelser, fr konsentrasjonsvansker og gjr det drligere p skolen, fr drlig selvflelse og generelt drligere sosial og emosjonell utvikling.  fordele skyld frer ingen vei for noen akkurat n, men handle, som i bryte mnsteret og ta barna ut av et liv med vold er det viktigste du gjr. 

Det finnes ulike former for vold, man deler ofte inn i psykisk vold, fysisk vold, materiell og konomisk vold, seksuell vold, latent vold og n i senere tid ogs digital vold. Fysisk vold er ofte mest tydelig og penlys for oss. Det er nr noen slr, sparker, dytter, lugger, klyper, holder fast, kvelertak, slr med gjenstander osv. S er det snn at den fysiske volden aldri kommer alene. Den fr alltid flge av psykisk vold og latent vold. Latent vold betyr at dersom noen har sltt deg en gang, for f viljen sin, da vet du at det kan skje igjen. Det kan faktisk hende at vedkommende ikke trenger sl igjen, fordi du er s redd at du tilpasser deg, slik at du unngr provosere. Det er som et usynlig tak, en grense som du vet du ikke m krysse. Den som har utsatt deg for vold kan neste gang bare lfte hnden, true eller bli eksplosivt sint for at du blir redd og tilpasser deg til nsket adferd. Du vet for eksempel akkurat hvor mye du kan si imot partneren din fr grensen er ndd, hvor sint du har lov til bli, hvor lenge du kan vre ute eller hvor lang tid det kan g fr du svarer p melding eller tatt telefonen. Dette er samtidig en form for psykisk vold. Slik som direkte trusler, ydmykende kritikk og kontrollering. Kanskje slutter man mte venner eller familie fordi partneren lager s mye vanskeligheter og sier s mange stygge og nedsettende ting til deg fr og etter du mter dem. Kanskje vet du at du m sitte p telefonen med partneren hele tiden mens du er ute. Kanskje spr vennene dine deg hvorfor du m skrive tekstmeldinger hele tiden og du fler deg ille til mote. Da lar du kanskje heller vre. Det kan ogs hende du opplever at partneren er iskald mot deg og ikke snakker med deg p flere dager fr eller etter du har vrt ute med venner. Det fles kanskje s ubehagelig at du heller lar vre.

Materiell vold handler om nr volden gr utover gjenstander. Nr noen blir s sint at de kaster ting i veggen eller til og med raserer et rom. Noen ganger kan det g s langt at ting man er glad i blir delagt, klr klippes i stykker osv. Med konomisk vold menes ofte at noen bruker konomi til kontrollere en annen. Eller at man utnytter den andre konomisk. Veldig typisk kan et eksempel vre at mannen har sttt for den konomiske inntekten til familien, mens kvinnen har vrt hjemme med barna. For kontrollere kvinnen kunne da mannen srget for at hun alltid mtte sprre om penger til ting hun trengte. Han kunne dermed srge for at hun har f muligheter til gjre noe utenfor hjemmet, svrt lite frihet og true med at hun og barna ikke vil klare seg uten han. Et annet aspekt som er vanlig i samfunnet i dag er dette med oppholdstillatelse i kombinasjon med konomi. Mange kvinner, og ogs noen menn, opplever at de komme til Norge etter ha giftet seg og trues med bli kastet ut av landet dersom man ikke "oppfrer seg".

Seksuell vold omhandler alle seksuelle krenkelser og forsk p presse noen til seksuelle handlinger mot deres vilje. Det er for eksempel ogs et seksuelt overgrep om du blir tvunget til sex/ikke har mulighet til si nei til sex med partneren din. Dine grenser for nr og hvordan du vil ha sex gjelder uansett, ovenfor partneren, venner, bekjente og ukjente. 

Digital vold er noe som er en litt nyere kategori av vold. Det gjelder for eksempel overvkning og kontroll via mobil og internett, trakassering p telefon, sms og sosiale medier. N kan man nemlig poste stygge meldinger om andre p sosiale medier og henge ut, samt true ved bruk av disse kanalene. Det som ogs skjer er at noen presser eller lurer andre til bli tatt bilde av under sex og at dette brukes som trussel i etterkant, hvor man truer med legge ut p sosiale medier. Det kan ogs vre at man har gtt med p ta bildet, eller til og med har sendt det selv. Det er likevel vold og ulovlig dele dette p sosiale medier.

Sk hjelp
Det er mulig f hjelp dersom den ene, eller begge, i forholdet har et voldsproblem og utfordringer med kontrollere temperamentet sitt. Det er ikke alltid slik at det er kun den ene parten som utver vold. Ta kontakt for f hjelp, det vil aldri g bra dersom du bare blir og hper at det skal g over. Det finnes hjelp f, bde for dere begge i forholdet, eller for deg/deg og barna. Det finnes noe som heter alternativ til vold, dere kan oppske et familievernkontor og du kan finne mer informasjon p nettsiden dinutvei.no. Selv om det pvirker alle barn oppleve et brudd mellom foreldrene, s tr jeg pst at det bruddet koster dem veldig mye mindre enn det gjr ha en oppvekst med vold.

Jeg har som nevnt tidligere stor p tro p at endring er mulig. Jeg er likevel helt sikker p at endring bare er mulig dersom man er villig til se at endring er ndvendig. Man m nske f hjelp til endring. Man m innse at man har et voldsproblem og innse at man har utvet vold mot den andre, samt vre villig til ta ansvar for det. Dersom du er i et forhold med noen som ikke tar ansvar for utsette deg for vold og som ikke nsker at dere skal oppske hjelp sammen, vil det ikke bli bedre av seg selv. Da br du forlate forholdet, spesielt hvis du har barn har du et ansvar for beskytte barna fra et liv med vold. Det ansvaret overgr alt.

S er det dessverre slik at nr "barnets beste" legges til side, og man har den kunnskapen som gjr at man vet bedre enn bli i volden for barnets skyld, s er det likevel ikke lett g. Det gjelder ogs for alle som ikke har barn. Det er uansett ikke lett bestemme seg for bryte ut av et voldelig forhold. Derfor skriver jeg det igjen. Sk hjelp! Srg for at du har noen profesjonelle  snakke med, begynn der. Det er etter min erfaring hpet og minnene som holder en tilbake. Sammen med de fantastiske gode stundene. For det er helt klart gode stunder ogs, ellers hadde du nok ikke holdt ut. Det som er skummelt er at disse gode stundene fr en s enorm kraft og fles s fantastiske, fordi nedturene er s bratte. Nr det til tider er s fryktelig vondt nede p bunnene er det s deilig komme opp for luft. Dermed blir det tft gi slipp p de gode yeblikkene. Selv om de nesten ikke finnes lenger, de utgjr kanskje bare 10% av tiden dere har sammen, eller mindre. Men det er nok til gi hpet nring til gro. Hpet om at det kan bli bra, hvis bare... 

Derfor, snakk med noen! Du trenger hjelp til slippe tak i hpet, snn at du kan gjre det som er riktig for deg selv, og eventuelt barna dine. Spesielt barna dine.

#barnetsbeste #familie #parforhold #barn #vold #dinutvei #terapi #brudd #skilsmisse #helse #familieogbarn

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Familieterapeut Tonje Anine Lff

Familieterapeut Tonje Anine Lff

30, Oslo

Familieterapeut, Oslo og Akershus. Sertifisert kursholder av Gottman Institute, 7 prinsipper for gode samliv. P denne bloggen vil du finne kontaktinformasjon for timebestilling og faglige innlegg om familie, par, samliv og relasjoner. Dersom du har et tema du nsker at jeg skal skrive mer om, kommenter gjerne et forslag! Ta kontakt for lage en avtale p e-post: tonje@familieterapeut.net Min nettside finner du her: www.familieterapeut.net

Kategorier

Arkiv

hits