Når følelser undervurderes..

Følelser undervurderes hele tiden. Andres følelser rundt hendelser, opplevelser eller situasjoner kan føles små og ubetydelige, for de som ikke opplever det. Det kan være en venn, en kollega, et familiemedlem, partneren eller barnet ditt som uttrykker sterke følelser for noe du ikke kan forstå eller sette deg inn i. Det er så lett at man bagatelliserer noens følelser fordi man enten ikke synes følelsene gir mening eller fordi man ønsker å fjerne følelsen hos den andre. Har du noen gang sagt "ikke tenk på det, det er ikke verdt det!" til noen du bryr deg om, når de forteller deg om noe de er skuffet, fortvilet eller sint for? Eller har du fortet deg med å gi "gode" råd? 

Har du noen gang opplevd at du forteller noen om en skikkelig kjip opplevelse, en hendelse på jobb hvor du følte deg tilsidesatt, et svik du har opplevd fra en venn eller partner, følelser av ensomhet, urettferdighet, eller å ikke bli hørt? Har du noen gang opplevd å føle at den du forteller det til ikke hører deg eller får deg til å føle deg dum fordi du hisser deg opp over bagateller? Det er ingen god følelse. 

Hvilken forskjell tror du det gjør, dersom den du forteller det til lytter til det du sier og anerkjenner følelsen du sitter med? Enten det er sinne, sorg, skuffelse eller redsel? Hva om den du snakker med tar seg tid til å dele følelsen med deg? bekrefter at den er gjenkjennbar og forståelig? Hva gjør det med deg? Kanskje det etterpå kunne være mulig at dere sammen tenkte ut måter å føle seg bedre på?

Ta barnets følelse på alvor

Visste du at det aller viktigste du kan lære barnet ditt, er evnen til å regulere følelser? Det å kunne regulere følelsene våre er en av de viktigste evnene vi har for å håndtere livet. For å lykkes med relasjoner rundt oss, i arbeidslivet og for å håndtere utfordringer livet gir oss. Dersom vi opplever at omsorgspersonene våre viser oss at alle følelsene våre er ufarlige og naturlige, blir vi trygge på at det vi føler er "riktig" og at det er trygt å dele dem med andre. Dersom omsorgspersonene våre møter følelsene vi har, tuner seg inn på dem og hjelper oss med å organisere og regulere dem, lærer vi etterhvert å gjøre det på egenhånd. Eller å søke til andre dersom vi igjen blir overveldet av følelser senere i livet. Når du står ovenfor en illsint og "trassen" sønn eller datter, kan du tenke på det som en mulighet. En mulighet for deg til å gjøre noe av det viktigste du kan gjøre for barnet ditt. Du kan benytte muligheten til å koble deg på barnet ditt sin overveldende følelse og skape en trygg tilknytning som gjør følelsen håndterbar for barnet og gir dere et enda nærere forhold. Det er lett å bli oppgitt eller irritert og kanskje til og med sint, når barnet reagerer med voldsomt sinne eller sorg for noe du synes er uvesentlig, men dersom du reagerer med å vise dette forteller du barnet at følelsen de har er feil. Faren ved å ikke bli møtt på følelser når man er barn, er at man som voksen ikke tror man kan dele følelser med andre og holder alt inne. Hvis man ikke klarer å håndtere følelsene sine er det for eksempel større sjanse for at man bedøver dem med rus.

Se for deg at du setter en grense for barnet ditt, for eksempel at "nå er det ikke lov å se på tv lenger". Barnet blir sint og utagerer. Dersom du blir sint og sier "du trenger ikke være sint" eller lignende, eller i verste fall truer barnet, lærer ikke barnet at det er greit å være sint eller hvordan det roer seg ned. Dersom du ønsker å være det John Gottman kaller en emosjonell coach for barnet ditt, må du først tune deg inn på følelsen barnet har og være sammen med barnet i følelsen, deretter være bestemt og vise at du er en trygg forelder som bestemmer og hjelpe barnet til å roe seg ned igjen. 

Ta partnerens følelser på alvor

Jeg har hørt flere ganger at en av partene i et forhold opplever at den andre hopper rett til problemløsning når de forteller om noe vondt eller vanskelig de har opplevd. Jeg hører et ønske om at partneren skal lytte og gi støtte til den vonde følelsen de har. De ønsker kanskje ikke råd eller løsninger, bare noen som hører og forstår. Det blir ofte ikke så vanskelig å få det bedre eller finne løsninger på egenhånd etterpå, dersom man først opplever å føle seg forstått. Se for deg at du forteller partneren din om en vanskelig situasjon du stod i på arbeidsplassen og hvor frustrert det gjorde deg. Det kan lett oppleves som kritikk dersom partneren din med en gang kommer med forslag til hvordan du kunne håndtert situasjonen, hva du kunne gjort annerledes eller hvor feilen lå. Husk dette neste gang partneren din deler sine følelser med deg, enten det er følelser av glede eller vanskelige følelser, bruk først tid på tune inn på følelsen og vise forståelse og støtte, deretter kan du spørre om han eller hun ønsker at du kommer med dine refleksjoner. 

Se for deg at partneren din ønsker å fortelle deg noe han eller hun ønsker at du skal gjøre annerledes. For eksempel hvis du har sagt noe sårende når dere kranglet eller gjort noe som oppleves sårende. Hvis partneren din sier "jeg skjønner at du ble sint når vi diskuterte ..... i går. Jeg forstår at du syntes ..... var urettferdig. Det ble visst en ganske opphetet diskusjon. Jeg kunne sikkert gjort noe annet for å bidra til at diskusjonen ikke ble så intens jeg også, men jeg synes det var veldig sårende når du sa.....". Tror du det ville gjort en forskjell for deg? 

Om det er barnet ditt eller partneren din (eller noen andre) som er opprørt og påvirket av sterke følelser, er det som en hovedregel ikke i det øyeblikket det nytter å finne løsninger, kjefte eller forsøke å korrigere adferd/kritisere handlinger. Hvis man er overveldet av for eksempel sinne, klarer man ikke innta "helikopterperspektiv" og se seg selv eller situasjonen utenfra. Spesielt for barn er det helt nødvendig at de får hjelp med følelsene sine. Dersom du selv er opprørt bør du heller ta deg en time-out slik at du kan roe deg ned igjen og forsøke noe annet.

2 kommentarer

Martine Fimreite Wilhelmsen

18.08.2017 kl.09:38

Så fint og viktig at du skriver og deler dette!! Skal følge med her:)
Martine Fimreite Wilhelmsen: Takk for tilbakemelding! Det høres ut som du er på en spennende livsreise! Tror jeg skal følge med litt selv ;)

Skriv en ny kommentar

Familieterapeut Tonje Anine Løff

Familieterapeut Tonje Anine Løff

30, Oslo

Familieterapeut, Oslo og Akershus. Sertifisert kursholder av Gottman Institute, 7 prinsipper for gode samliv. På denne bloggen vil du finne kontaktinformasjon for timebestilling og faglige innlegg om familie, par, samliv og relasjoner. Dersom du har et tema du ønsker at jeg skal skrive mer om, kommenter gjerne et forslag! Ta kontakt for å lage en avtale på e-post: tonje@familieterapeut.net Min nettside finner du her: www.familieterapeut.net

Kategorier

Arkiv

hits