Vil du ha empatiske og disiplinerte barn?

Etter mitt tidligere innlegg om bruk av straff i oppdragelsen, fikk jeg flere tilbakemeldinger. En av tilbakemeldingene adresserte jeg i mitt siste innlegg, her.

En annen pminnelse jeg fikk, var at det var noe jeg tok for gitt nr jeg skrev innlegget. Noe som er helt riktig i grunnen, og som jeg burde skrevet noe om. Det er jo faktisk ikke en sannhet at alle nsker empatiske barn! Noen er kanskje ikke opptatt av at barna skal vre empatiske, men vil heller ha lojale og/eller disiplinerte barn. Hva tenker du? Hva er viktigst for deg? Det er kanskje noe helt annet som er mest viktig for deg?
Det blir forutinntatt av meg pst at alle nsker det jeg vil nske for mine barn. 

Snakk sammen som foreldre, lag et prosjektet
Det kan jo vre at straff i oppdragelsen bidrar til f barn som er lojale mot foreldrene og som er disiplinert. S selv om jeg ikke ville foretrekke bruk av straff, fordi det ikke er hensiktsmessig for mitt prosjekt, kan det passe andre prosjekter. Det jeg derimot vil anbefale, er at man som forelder setter seg ned og tenker litt over hva som skal vre prosjektet. Det ha et tydelig prosjekt sammen, som foreldre, kan vre en fordel av flere grunner. Med prosjekt mener jeg komme til enighet om hva man nsker oppn med oppdragelsen, hva som er viktigst for dere formidle til/lre deres barn. Det kunne for eksempel vre et prosjekt hvor mlet er at barna skal respektere foreldrene sine og andre mennesker, at de er empatiske, hflige og selvstendige. Dette er ikke s dumt snakke om fr man velger f barn (eller fr man bestemmer seg for dele livet med noen), det kan gjre det lettere nr man senere skal avgjre hvordan man vil oppdra barna. Hvilke verdier er viktig i deres familie? Dersom dere ikke har hatt akkurat denne samtalen fr dere fikk barn, s er det ikke for sent gjre det n!

Prosjekt disiplinerte og lojale barn
Dersom dere som foreldre kommer frem til at lojale og disiplinerte barn er det viktigste for dere, s er det helt og fullt opp til dere. Hvis straff er det dere ser som veien til mlet, er det ingen som kan stoppe dere (med mindre man bruker straff p en slik mte at det faktisk er ulovlig og skadelig for barnet). Det kan vre lurt vre klar over hva det kan fre til. Hvis barn lrer  respondere p beskjeder og oppfre seg bra for unng straff, vil barnet lre respektere den som har makt til straffe eller til belnne. Det man ikke lrer er skille mellom hva som er rett og galt. Man lrer ikke kjenne p flelsen av drlig samvittighet eller gleden av gjre godt for andre. Nr barn blir til ungdom er det vanlig at ungdom sker mer til sine jevnaldrende enn til foreldrene. Dersom man er oppdratt med lojalitet og disiplin i oppveksten kan man risikere bli den ungdommen som flger den kule vennen som har respekt og makt ved spre frykt og belnne lojalitet. Det vil dermed kunne bli viktigere tilpass seg dette enn stoppe opp og kjenne etter hva som fles rett og galt. 

Ved straffe et barn, for eksempel ved nekte bruk av spill/ipod for komme for sent inn til middag, vil ikke barnet lre noe om hva som er grunnen til at du setter en innetid. Nr barnet ikke gjr som de fr beskjed om er det som oftest fordi han eller hun trenger hjelp av deg som forelder. Ved straffe barnet, kan det vre at det fungerer p kort sikt, men ikke vil lre barnet noe grunnleggende om hvorfor det er viktig. Ved sette seg ned med barnet nr barnet har kommet hjem og fortelle hvorfor du ga en innetid og hva som er konsekvensen av komme for sent. For eksempel fordi du blir bekymret nr barnet var sent ute, fordi det er viktig at dere spiser middag sammen, at du hadde laget mat som ble kald mens dere ventet. Deretter undersk hvordan barnet kan f det til neste gang. Spr om han eller hun har et forslag selv. Skjer det igjen kan man bruke en naturlig konsekvens, som gir mening for barnet. For eksempel at, "i morgen m du komme hjem tidligere s vi kan se at du klarer holde tiden og ikke komme for sent til middagen. Hvis det gr bra, kan du vre ute frem til middag igjen neste dag". Nr du setter grenser for barnet p denne mten, kan det likevel vre at barnet blir opprrt. Hvis du mter barnet p flelsene og viser at det er ok bli lei seg eller sint, samtidig som du ikke gir etter eller gr tilbake p det du har sagt, hjelper du barnet hndtere flelsene sine. Du gir ogs trygghet ved vise at du er fast, rettferdig, tydelig og samtidig god. Ved la barnet vre med p finne lsninger p hvordan det bedre kan f til flge reglene, er du med p utvikle selvstendighet og evnen til problemlsning samtidig. Det kan vre lurt tenke at, som en hovedregel, skal konsekvensene vre til hjelp for barn slik at de fr til det de ikke fikk til neste gang. Nr man bruker straff er det oftere at det er for vise hvor sint barnet gjr forelderen og hvilken straff man velger og hvor streng den er, baser p hvor sint du er som forelder. Dette kan ofte skremme barnet, noe som kan gjre at de flger ordre, men ikke klarer tenke videre gjennom sammenhengen mellom det de gjorde/ikke gjorde og straffen. Spesielt fordi straffen ofte ikke hrer sammen med det som faktisk skjedde. 

Det jeg nsker f frem, er at du kan velge bruke straff i oppdragelsen, og mlet ditt kan vre  oppn disiplin og lojalitet. Likevel kan det vre, hvis du setter deg ned og tenker gjennom hva som er mlet/prosjektet og hvorfor, at du finner ut at andre metoder enn straff bedre kan hjelpe dere n mlet.

Hvordan f empatiske barn?

Empati er evnen til forst og vre sensitiv til andre menneskers flelser. Det hjelper oss til oppn en dypere tilknytning med familie, venner og til og med fremmede! Det blir mer og mer avgjrende for oss mestre dette for fungere godt i relasjon til andre rundt oss. Som de sier det p engelsk, to put yourself in someone elses shoes. 

Jeg stod i en k for kjpe is i sommer. Jeg var faktisk passe utlmodig fordi det gikk voldsomt sakte og kunne kjenne at irritasjonen bygget seg opp nr jeg hrte den ansatte i kiosken si at han mtte ut hente vekslepenger og var tilbake om noen minutter. S hrte jeg en mor og datteren hennes, som kanskje var rundt 4-5 r, snakke sammen bak meg. Moren utviste en sterk ro og virket ikke stresset i det hele tatt. Hun snakket med barn og sa ting som dette: "Han mannen i kiosken har mye gjre i dag han! han har kanskje en skikkelig slitsom dag p jobb". Dette tenker jeg virkelig er med p lre datteren hvordan hun kan sette seg inn i noen andres situasjon. Det hjalp ihvertfall meg der jeg stod og var utlmodig etter is! S jeg sier det igjen, husk g foran som et godt eksempel! Du kan ikke si at barnet ditt skal passe p hvordan hun snakker til andre og deretter snu deg for kritisere partneren din.

For at barn skal lre tune seg inn p andre sine flelser, m de frste lre hvordan. Det lrer de ved at foreldre lrer seg tune inn p deres flelser og heller undrer seg over hva barn fler og hvorfor, enn bli oppgitt nr barn virker trasne, sinte eller furtne. I denne artikkelen her, leste jeg om en storesster som gjorde moren oppmerksom p dette nr lillebroren ikke ville spise middag. Hun var 4 r og lillebroren var 2 r. Jenta sier til moren sin "han er sint" og "hva kan vi gjre for at han skal bli glad?". Videre forskte jenta og moren sammen for finne ut hvordan. I dette eksempelet er det to barn som lrer noe om tune inn p andres flelser. 

Artikkelen jeg nevnte over har flere gode forslag. Hvis du for eksempel nsker lre barnet ditt takke det de fr, kan man stille sprsml som lrer det  sette seg inn i hvorfor det er viktig. Du kan stille sprsml som: "hvordan ville det fles om du brukte skikkelig lang tid p finne en superfin gave til en venn og venne ikke sa takk?". I artikkelen blir det ogs foresltt skrive takkekort sammen med barnet. La barnet skrive det, eller skriv det selv og la barnet signere, dersom barnet er for liten til skrive selv. 

Dere kan ogs sette av et fast tidspunkt i lpet av dagen hvor dere gir et kompliment og en takk, eller p en eller annen mte viser at dere setter pris p hverandre. Hvis barna er for sm enda til kunne gjre dette, kan dere som foreldre gjre det med hverandre og med barnet. Nr de er store nok kan de begyne delta ogs. Noen velger gjre det rundt middagsbordet, men det kunne ogs vre rundt leggetid.

Det er fint og viktig legge merke til nr barna er snille med andre, tar hensyn og deler. F dem til virkelig legge merke til betydningen av det de har gjort ved si noe om det. "S snilt av deg dele den leken med venninnen din. Hun hadde sikker kjempe lyst til leke med den sammen med deg og ble sikkert kjempe glad nr du ville dele med henne". Nr det er sagt s er det lurt passe p at man ikke overdriver, slik at barn fler at de skal f ros for alle sm hflige ting de gjr, som si takk til den ansatte i butikken eller lignende.

 

#barn #familie #oppdragelse #empati #samliv #parforhold #helse #blogg #foreldre #foreldreogbarn

2 kommentarer

synskepeggy

06.08.2017 kl.16:09

Dette er jo vel og bra det,men det krever tid og er det noe foreldre IKKE har s er det nettopp tid til egne barn !

Hilsen synskepeggy.
synskepeggy: Ja, det er synd at det fles som det er for lite tid sammen med barna. Det er klart det ikke er lett gjennomfre dette hele tiden. Likevel er det lettere dersom man er klar over hva man nsker oppn. Nr det gjelder vre en god rollemodell, s kan man i det minste gjre det uavhengig av tiden :)

Skriv en ny kommentar

Familieterapeut Tonje Anine Lff

Familieterapeut Tonje Anine Lff

30, Oslo

Familieterapeut, Oslo og Akershus. Sertifisert kursholder av Gottman Institute, 7 prinsipper for gode samliv. P denne bloggen vil du finne kontaktinformasjon for timebestilling og faglige innlegg om familie, par, samliv og relasjoner. Dersom du har et tema du nsker at jeg skal skrive mer om, kommenter gjerne et forslag! Ta kontakt for lage en avtale p e-post: tonje@familieterapeut.net Min nettside finner du her: www.familieterapeut.net

Kategorier

Arkiv

hits