Hva er historien om deg?

En utbredt terapiform innen systemisk familieterapi, er Narrativ terapi. Denne tilnærmingen til terapi bygger på en forståelse av at vi alle uttrykker oss og forstår verden gjennom historier. Når vi uttrykker oss til andre gjør vi det gjennom å fortelle historier. Gjennom historier kan vi knytte sammen erfaringer fra fortiden med det vi opplever her og nå. Denne kunnskapen kan vi igjen bruke til å forutse/fantasere om hvordan fremtiden blir. På denne måten kan vi skape en sammenheng for det vi opplever i livet vårt, samtidig som vi kan gi mening til det som foregår rundt oss og inni oss.

Tenk deg hvor mye du opplever i løpet av livet. Alt du har sett, vært med på, personer du har møtt, tilbakemeldinger og respons du har fått fra andre, alle stedene du har vært. Noe husker vi veldig godt, mens det er en hel masse vi glemmer og aldri tenker videre over. Hva om du har har skapt et plott for ditt liv og utformet hovedpersonen i dine historier, som er deg? Hva om du også har laget rollekarakterer til andre viktige personer i livet ditt? Deretter har du tilpasse din forståelse av alt du opplever til ditt plott. Da vil det du tar med deg videre av det du opplever, være det som passer inn i din historie om deg. Hva om du begynte å forme ideen om din rollekarakter allerede fra du var liten. Du var mamma og pappas lille prinsesse, du fikk andre til å le, du var flink til det meste du foretok deg. Du var ansvarlig og lydig. Du får etterhvert en lillesøster som får mye av oppmerksomheten til foreldrene dine. Hun er rampete og får stadig store følelsesutbrudd. Hun er den som ødelegger alle lekene dine, som aldri hører etter på det hun får beskjed om, tester alle grenser. Du hjelper etterhvert foreldrene dine og konsentrerer deg om skolen. Du kunne noen ganger ønske at du var like rampete som søsteren din, sånn at du fikk like mye oppmerksomhet. Sånn fortsatte det videre mens du vokste opp. Du gikk ut i verden og var den som fikk gode tilbakemeldinger fra alle lærerne dine, du fikk stadig høre hvor flittig og flink du var, så ansvarlig. Du var alltid blid og positiv. Vennene dine kommenterer stadig at du er den som passer på alle de andre og sørger for at alle har det bra. På videregående er du den som ikke drikker på fest, du passer på venninnene dine. Du har ikke tid til gutter. Lillesøsteren din er stikk motsatt når hun starter på videregående. Når du sitter på universitetet og leser til sent på kveld er hun på fest og foreldrene dine må kjøre rundt å lete etter henne. Hun trenger deg stadig vekk når hun har kjærlighetssorg og føler seg utnyttet av nok en gutt. Du trøster og stiller opp, for alle rundt deg.

Høres det ut som et slags plott? høres det ut som det kunne være sånn at du da ville fortsette å forstå deg selv ut fra denne rollen som du har skapt? At andre dermed vil hjelpe deg med å opprettholde denne rollen? At din forståelse av det du opplever i livet vil tilpasses til dette plottet? "Klart jeg ikke blir langt merke til, jeg er jo bare hun ansvarlige og kjedelige", "jeg må få en A på den prøven, det er jo det jeg er god på, hva vil jeg være ellers?". Hvilket plott finnes i livet til søsteren? Hvilke historier vil hun fortelle om seg selv?

Det er egentlig en veldig liten del av det som foregår rundt oss og de inntrykkene vi utsettes for som vi faktisk "lagrer" å er bevisst på. Hvor stor betydning tror du da våre historier, om hvem vi er, har for hvilke inntrykk som lagres i minnet vårt? hvor mange andre fortellinger kunne vi fått? Eller hvor mange flere lag kunne historiene hatt, dersom vi var opptatt av andre ting og lagret andre inntrykk? Et slikt perspektiv kan åpne for nye forståelser av en selv. Føre til endring, til å låse opp noe fastlåst. Noen ganger føler vi at deler av oss selv, tanker, følelser eller meninger, kolliderer med den vi er. Det jeg liker å si, som jeg hørte gjentatte ganger fra en veileder på studiet, var "både og, og samtidig". Hvem vi er, kan være flere ting og vi kan ha flere ulike sider. Hvis vi løser opp i plottet om hvem i vi er og lager rom for flere historier, hvor alle er like sanne, kan vi oppleve større frihet.

Hvilken rolle har du skapt til deg selv? har du flere? hvilke egenskaper tilhører rollen(e)? Gir det mening for deg at vi mennesker snakker og tenker i historier?

 

Stem for tilhørigheten, vi er alle flokkdyr!

Jeg håper dere alle bruker stemmeretten og tenker på hvilket samfunn dere ønsker for neste generasjon! Det kan være vanskelig å vite hvilket parti man skal velge. Ofte er det sånn at man synes flere har noen gode poeng, samtidig som man ofte ikke kan finne et parti hvor man er enig med alt. Det kan føles som det er så mye å sette seg inn i, at man nesten ikke orker å prøve. Man kan oppleve at man ikke helt vet hva man mener om noen av spørsmålene i valgomatene.

Det som gjør det ganske lett for meg å ta et valg i denne runden, er at noe skiller seg så tydelig ut fra resten! Det gjorde ingenting at jeg ikke var enig med absolutt alt hos partiet jeg valgte, og jeg stod mellom flere denne gangen. Det som gjorde det lettere var at jeg var så sikker på hva jeg IKKE ville stemme. Noen stemmer i denne valgkampen er rett å slett så usunne og skadelige at jeg blir virkelig redd for hva fremtiden vil bringe med disse stemmene i regjering. Da er det så mye lettere å ta et valg. Jeg må velge et av de partiene som sørger for at rasisme, egoisme og ignoranse IKKE blir kjernen i vårt samfunn. Plutselig handler det ikke om annet for meg, enn å sørge for at det er medmenneskelighet, inkludering, fellesskap og ansvarlighet som vinner frem! 

Enten det er kriminalitet, rus, vold, terror, ekstremisme, selvskading, selvmord, eller ensomhet vi snakker om, så bunner det stort sett alltid i mangel på tilhørighet. Å føle seg inkludert, respektert og forstått er noe av det viktigste for oss alle. Mennesker er flokkdyr og vi søker å føle tilhørighet hos andre. Derfor er det disse verdiene vi som samfunn må stille oss bak! Vi må ta vare på hverandre, alle sammen, uten vilkår. Alle mennesker er like mye verdt og min velferd er ikke mer rettferdig enn noen andres. Stemmen vår i dette valget er også avgjørende for de som ikke kan stemme selv, nemlig dyrene og miljøet. De får ikke være med å bestemme, men fakta er at dersom vi ikke stemmer for deres beste, stemmer vi også frem vår egen undergang. Da spiller faktisk ingenting av det andre noen rolle lenger. Skattekutt og velferd er helt uvesentlig dersom vi ikke først tenker på dyreliv og miljø.

Godt valg alle sammen, stem for tilhørighet og fellesskap!

#valg2017 #dyr #miljø #tilhørighet #flokk

Hemmeligheten bak ekteskapene som varer!

Blogger og forfatter Mark Manson er nå nygift og ba i den sammenheng om råd fra sine lesere om hva som får et ekteskap til å vare. Han spesifiserte at han ønsket svar fra personer som hadde vært gift i mer enn 10 år og fortsatt var lykkelig gift. Han fikk rundt 1500 svar! Ut av dette har han satt sammen 14 punkter for et lykkelig og varig ekteskap. Punktene er basert på de svarene som var gjentagende. For svarene han fikk var ganske tydelige. De som svarte var fra ulike livssituasjoner og land, med ulike historier om livets tragedier og triumfer. Tittelen på blogginnlegget hans er: Every successful relationship is successful for the same exact reasons. Jeg skal ta med noen av punktene hans her, men jeg anbefaler deg å lese hele innlegget hans.

 

1. Velg partner ut fra de rette grunnene

Under dette punktet skriver han mer om hva man ikke bør gjøre enn hva man skal gjøre. Det handler om hva som er dårlige grunner for å velge en partner å dele livet med. Budskapet er: ikke velg en partner fordi noen har presset deg til det. Om det er venner eller familie. Ikke velg den første og beste fordi du ikke ønsker å være singel lenger. Ikke finn en partner fordi du føler deg nedfor/deprimert/ulykkelig i håp om at noen skal få deg til å føle deg bedre. Ikke velg noen ut fra hva som ser bra ut på papiret eller på bilder. 

Velg den personen du beundrer og blir inspirert av. Den personen du elsker å tilbringe tid sammen med. Det er denne felles dyptfølte beundringen og respekten for hverandre dere kan bygge videre på. Uten den, vil alt annet kollapse.

2. Ha realistiske forventninger til parforhold og romantisk kjærlighet

"Romantic love is a trap designed to get two people to overlook each other?s faults long enough to get some babymaking done. It generally only lasts for a few years at most. That dizzying high you get staring into your lover?s eyes as if they are the stars that make up the heavens ? yeah, that mostly goes away. It does for everybody. So, once it?s gone, you need to know that you?ve buckled yourself down with a human being you genuinely respect and enjoy being with, otherwise things are going to get rocky."

Jeg kopierte inn Mansons egne ord her, fordi jeg synes han sier det bedre enn jeg kunne gjort med egne ord. Det høres kanskje litt kjipt ut, sagt på den måten? Likevel er det et veldig viktig poeng. Stormforelskelsen kommer til å roe seg ned. Heldigvis betyr det ikke at du aldri igjen vil ha sommerfugler i magen når du ser på din kjære, men det vil også kunne gå lange perioder hvor du ikke gjør det. Hvor dere innhentes av hverdagen og mangel på søvn, stress og mas gjør at dere er mer irritert på hverandre enn dere har sommerfugler i magen. Varig kjærlighet, den som får et parforhold til å vare livet ut, handler om å velge å stå sammen, også i disse periodene. Det er den kjærligheten som handler om valg. Å velge hverandre, igjen og igjen. Å velge den andre også når det ikke ser fullt så glamorøst ut. Det er som Manson sier mange som lar seg fange av og blir avhengig av den romantiske kjærligheten som svinger opp og ned. Det er den varige kjærligheten som er tøffest og også den som gir mest genuin gevinst. I motsetning til å gi deg berg-og-dalbane-lignende følelser, eller "highs" som han kaller det, vil den varige og ekte kjærligheten som ikke alltid er så glamorøs, gi deg lykke.

3. Respekt, fremfor kommunikasjon

Det som kanskje er mest vanlige å snakke om som grunnlag for et godt parforhold, er god kommunikasjon. Undersøkelsen til Manson viser derimot, at det er viktigere å jobbe med respekten. Det som gikk igjen i svarene han fikk var at dårlig kommunikasjon er uunngåelig i et langt ekteskap. 

"My sense is that these people, through sheer quantity of experience, have learned that communication, no matter how open, transparent and disciplined, will always break down at some point. Conflicts are ultimately unavoidable, and feelings will always be hurt."

Det som kan redde dere når disse periodene oppstår, når du ser sint på din kjære, når du faktisk ikke klarer å kjenne kjærlighet for partneren og dere ikke klarer å kommunisere godt sammen, er respekt for hverandre. Det å ha en grunnleggende respekt for hverandre i bunnen, hvor dere tror på hverandre og stoler på at den andre alltid gjør så godt hun eller han kan, ut fra hvor de er. Respekter også deg selv. Like viktig som å respektere partneren din, er det at du respekterer deg sel. Dersom du eller partneren din ikke respekterer dere selv, vil det være utfordrende å ta i mot respekt fra den andre.

Manson gir også noen gode eksempler fra sine lesere om hva som ligger i ordet respekt. Hva betyr det å respektere hverandre? Les gjerne innlegget hans og kommenter gjerne også her på min blogg, hva betyr det for deg å vise respekt i et parforhold?

Manson har et eget punkt om hvordan man har bedre krangler. Det handler mye om det samme som står over her. Han viser til Dr. John Gottman som er størst på dette feltet og har gjort 30 års forskning på nettopp hva som får et ekteskap til å vare. Han kan til og med forutse hvilke forhold som vil ende i skilsmisse. Det viser seg at gode og varige forhold også ofte opplever å krangle, til og med ofte. Han ramser opp noen regler for "god" krangling.

Han har også et punkt og å bli gode til å tilgi hverandre. Tilgivelse er essensielt for et godt og langt ekteskap.

4. Snakk åpent, om alt

Manson mottar hundrevis av e-poster fra lesere som har utfordringer i parforholdene sine. Han har lagt merke til at det er mange temaer som går igjen i disse e-postene og at han ofte svarer det samme:

?Take this email you just sent to me, print it out, and show it to your partner. Then come back and ask again.?

Det å velge å være sårbar og dele det som plager deg bygger intimitet. I et livslangt forhold er det viktig å tørre og tilføre forholdet de vonde samtalene også. Det er sånn man kan utvikle seg sammen og beholde nærheten. Manson sammenligner med det å tilføre musklene dine smerte for at de skal vokse og bli sterkere. Det samme gjelder for et parforhold. Du må tilføre til smerte, gjennom sårbarhet, for at forholdet skal vokse og bli sterkere. Etter respekt, var også tillit nemlig noe av det som gikk igjen i svarene Manson fikk. 

Da er det ikke bare snakk om tillit som i å stole på partneren når han er ute i verden uten deg. Det å ikke bli sjalu dersom partneren snakker med noen andre. Når det handler om å skulle få et parforhold til å vare livet ut er det helt andre og dypere tillitsforhold som gjelder. Det å kunne stole på at partneren din vil være der for deg hvis du blir alvorlig syk, stole på at partneren din kan ta vare på barna en uke i strekk alene, stole på at partneren har kontroll over deres felles økonomi og tar gode valg for dere som et team. Kan dere stole på hverandre og vite at den andre ikke vil snu ryggen til deg hvis du gjør en feil?

Han kommer også med noen eksempler på hvordan man bygger tillit. Si det hvis noe plager deg. De ekle usikkerhetene du har som du helt ikke vil at noen skal vite om, del dem med partneren din. Tør å gi lovnader til partneren din og velge å følge dem opp! 

5. Det trengs to lykkelige individer

Kodeordet her er, to individer. Som skal fungere som et team og prioritere hverandre. Man hører ofte om å ofre seg for forholdet og for den andre, og for kjærligheten. Også for barna sine skal man ofre seg. Det er noe veldig riktig i dette. Man må være villig til å ofre seg selv for å leve i relasjon til andre. Man kan ikke alltid sette seg selv først.

Samtidig, så består et lykkelig ekteskap av to lykkelige individer. Begge må ha mulighet til å utfolde seg, ha sin egen identitet, sine egne hobbyer og interesser. Det er viktig å gi hverandre plass til å være seg selv og til å ta vare på seg selv. Det å ta kontroll over partneren eller overgi all kontroll til partneren, for å gjøre seg selv eller den andre lykkelig, er ikke løsningen. Det var det unike ved partneren som i utgangspunktet gjorde oss tiltrukket i utgangspunktet, det er viktig at denne identiteten ikke ødelegges. Selv om to personer på en måte vokser sammen over tid og man kanskje naturlig vil endre seg noe i prosessen, så er det viktig å ikke forsøke å forandre partneren. 

Han har et eget punkt om det å omfavne hverandres endringer og utvikling. Det handler i hovedsak om at man vil endre seg i løpet av et liv sammen. For mange kan det være skummelt når partneren endrer seg, ønsker nye ting osv. For at et forhold skal kunne vare i flere tiår må man tørre å omfavne disse endringene hos partneren og støtte disse. 

7. Sex er viktig

Leserne til Manson har kommentert at sex er viktig for et sunt parforhold. Flere kommenterte at man kunne se på sexlivet for å si noe om forholdet generelt. At det første som forsvinner når forholdet går dårlig er sex. Flere kommenterte også at sex kunne gjøre parforholdet bedre dersom de opplevde utfordringer. Noen hadde gått så langt som å legge inn sex i timeplanen for å være sikker på at de tok seg tid til det. Det kan jo høres forferdelig kjedelig ut å skulle planlegge sex. For mange er selve poenget med sex at det er spontant og impulsivt. Det er vel og bra, men det er et godt poeng at det er viktig for parforholdet, nærheten og kontakten. Hvorfor skulle man da ikke planlegge det inn og prioritere det, slik man gjør med alt det andre viktige som må prioriteres. Noen av leserne som kommenterte hadde også gått så langt som å bruke sex som medisin i perioder med mye stress og utfordringer i forholdet. De planla at de skulle ha sex hver dag i en uke, og etter den uken opplevde de at noen av problemene de hadde hatt smuldret bort.

On that note, les hele innlegget til Manson med enda flere gode tips fra lesere som har fått til lange og lykkelige ekteskap!

#kjærlighet #ekteskap #parforhold #samliv #sexogsamliv #familie #livetut #forlovelse #søndag #hverdag #respekt #tillit 

Vinn appen som styrker parforholdet!

Jeg ble nylig gjort kjent med en ny samlivsapp som har ankommet App Store. Det er en app som skal bidra til å kickstarte den gode samtalen i parforholdet. Jeg var så heldig å få tilgang til appen for å teste den ut, og jeg må si at jeg synes det er en svært god oppfinnelse. Jeg er samtidig veldig begeistret over at det er et ektepar som sammen har utviklet appen. De har lang fartstid sammen og de har oppdratt 3 barn som nå er i alderen 10-16 år. Jeg synes det er fantastisk at de ønsker å bidra til bedre samtaler for andre par der ute og har engasjert masse av sin tid å energi i dette!

Appen heter Snakk sammen og inneholder nøye utvalgte og formulerte samtalestartere. Den kan bidra til få igang praten i parforholdet når dere føler at det er litt "tomt for samtaleemner". Jeg har hørt mange si at de ønsker å ha flere gode samtaler med partneren sin. Med denne appen kan dere sitte ned sammen å ta for dere ulike temaer, med tilhørende spørsmål, som dere kan svare på sammen. Eller du kan se på den alene og få tips til hvordan du kan starte gode samtaler med din partner. Jeg synes det er viktige temaer og mange spørsmål det kan være lurt å snakke mer om når man tenker på å dele livet sammen. Den kan hjelpe dere til å bli enda bedre kjent med hverandre og kanskje lære/oppdage noe nytt. Dette sier utviklerne av samlivsappen:

"Vi håper med Snakk sammen å gi par rundt omkring i Norge en skikkelig vitamininnsprøytning, og dyrke frem solide og nære forhold, som de mange har et ubenyttet potensiale til å utvikle. Mobiltelefonen har nok mange forhold på samvittigheten, med den altoppslukende effekten den kan ha på mennesker, men med appen Snakk Sammen kan vi snu på dette, slik at Nokias gamle slagord «connecting people» blir sant igjen."

Her er link til appen for Android: https://goo.gl/YVTMXg
Her er link til appen for Apple:  https://goo.gl/ee9a7H

Her kan du se en illustrasjon av hvordan appen ser ut, med de ulike temaene:

 

Appen har både spørsmål som gjør at man kan få dype og meningsfulle samtaler og litt mer humoristiske samtaler. Det som er så fint med en app er at den er tilgjengelig uansett hvor du er. Om man er på hyttetur eller er ute og går en tur, så kan dere bare ta den frem når som helst hvis dere ønsker å få igang samtalen. Spørsmålene har blitt utformet av ekteparet som står bak utviklingen av appen, sammen med flere andre par i ulike aldere som har vært med å teste appen. Ekteparet har kommet på spørsmålene sammen underveis i prosessen og hver for seg. Noen av spørsmålene er inspirert av artikkelen som gav dem ideen til appen, "The 36 Questions That Lead to Love", New York Times. 

Appen koster vanligvis 249,- noe som høres dyrt ut, men det er billig i forhold til andre varianter som finnes på markedet eller å kjøpe en fysisk versjon (kortstokk) i butikken! Akkurat nå har de en kampanje hvor den koster 55,- Jeg har fått en kode som jeg kan få lov å gi bort, dersom det er noen der ute som ønsker å teste den ut? Dersom du ønsker den kan du kommentere innlegget, evt gi en tilbakemelding om hva du tenker om en slik app? Skulle det være flere som ønsker seg en app vil jeg trekke en vinner etter kl 15 i morgen. Uansett så synes jeg det er verdt å sjekke den ut!

#parforhold #samliv #samtale #kjærlighet #forhold #familie #ekteskap #samboerskap #kjærester #livetut

Pusten gir deg bedre kognitiv funksjon!

Ny forskning publisert i The Journal of Neuroscience viser at rolige innpust via nesen, det de kaller nasal breath, gir økt kognitiv funksjon og bedre kontakt med følelser. 

Det er veldig spennende nyheter med tanke på at rolig og kontrollert pust gjennom nesen har vært bevisst brukt i yoga gjennom århundrer allerede! 

Denne nye forskningen viser at innpust via nesen påvirker et område (lukte-regionen) som sender elektriske signaler til områdene i hjernen som heter Amygdala (som påvirker/prosesserer følelser) og hippocampus (som styrer både minner og følelser). Luktesystemet vårt er visstnok koblet til det limbiske systemet i hjernen (lett forståelig informasjon om hjernen finner du også her) som styrer minner, følelser og adferd, det er også derfor vi kan bli sterkt følelsesmessig påvirket av en lukt som vekker minner hos oss. Det forskerne nå har kommet frem til er at innpusten gjennom nesen, selv uten lukt, kan påvirke minner og følelser. De foreslår her at en måte å forstå dette systemet på er som et orkester, hvor nasal innpust fungerer som selve dirigenten og kan styre rytmen for minne og følelses regionene våre i hjernen! Jeg synes dette er veldig fascinerende og gøy at forskningen kan bekrefte virkningen pusten har.

Forskerne gjorde forsøk med 60 forsøkspersoner og testet hvilken effekt nasal pust hadde på deres minne og følelsesmessige adferd. Funnene viser at innpusten vår er som en fjernkontroll for hjernen. Vi kan derfor kontrollere og optimalisere kjernefunksjonene ved hjelp av pust. Mer spesifikt innpust via nesen. De så blant annet man husket bedre det man lærte mens man gjorde innpust med  nesen. 

Dermed, pusten vår kan gi oss bedre minne og mer "klarhet", bedre følelseskontroll og mer ro ved at både innpust og utpust som er rolig å kontrollert kan bidra til å roe ned nervesystemet vårt.

I Ashtanga yoga er pusten essensiel, pust kun gjennom nesen. Det er pust sammen med bevegelse som er selve kjernen. Det gir et kraftig og virkningsfullt fokus, som har lært meg masse. Selv uten at jeg hadde lest noen forskning på dette, kunne jeg merke at det å bruke denne pusten utenfor yogapraksisen ga meg ro og klarhet. Deilig når vitenskapen bekrefter det kroppen allerede vet.

Så, ha en fin tirsdag og husk: pust med nesa innimellom! 

 

Pust inn, pust ut og finn nye måter å bevege deg på.

 

Vold i hjemmet, brudd og barnas beste

Skilsmisse og skilsmissekulturen har ved flere anledninger vært oppe til debatt i ulike aviser og tidsskrift. Når jeg skriver om skilsmisse i dette innlegget, så mener jeg like mye oppløsning av samboerforhold, jeg burde også muligens heller bare skrevet brudd. Kort fortalt kan vi si med sikkerhet at det ikke finnes noe som heter en helt grei skilsmisse som ikke påvirker barna eller gjør noe med en familie. Det finnes likevel gode, mindre gode og dårlige måter å håndtere en skilsmisse på, med tanke på hvor skadelig den blir for de involverte, spesielt barna. Man må tørre å innse at skilsmissen kommer til å påvirke barna uansett hvordan man gjør det. Jeg synes det som skrives i denne artikkelen hos Tidsskrift for norsk psykolog forening er viktig:

"Mange barn opplever foreldrenes samlivsbrudd som en livskrise. Det vet organisasjoner som Voksne for barn, Forandringsfabrikken og Barneombudet, som er mye i kontakt med disse barna. Det vet også psykologer, som Sissel Gran. Når man sier at det går bra med flesteparten av barna, må man spørre: Hva er «bra»? Fullført utdanning og grei oppførsel sier ikke nok om det, uttalte Gran til Morgenbladet i 2013" 

Artikkelen i morgenbladet som det henvises til her er denne: Skilsmissetanker, av Sissel Gran. Denne artikkelen tar opp hvordan det å ta ut skilsmisse er en tilkjempet rettighet og man vil helst slippe dårlig samvittighet. Derfor har det i de senere år vært mye fokus på hvordan man kan gjennomføre en skilsmisse med minst mulig påkjenning for barna. Fordi skilsmisse er blitt så vanlig nå, skal det liksom gjøre mindre vondt for den enkelte, påpeker hun. Videre skriver hun så fint "Kjærlighet handler om å høre til. Vi voksne kan slutte å elske hverandre og finne ny tilhørighet, men barn er knyttet til sine foreldre for alltid"

Det beste for barn er helt klart at de kan leve i et stabilt, godt og trygt hjem med begge sine foreldre. Når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis det beste for alle barn at foreldre holder sammen for enhver pris!

Det er for eksempel ikke til det beste for barna at du som forelder blir i et forhold hvor du utsettes for vold. Etter flere års arbeid på krisesenter, har jeg hatt mange samtaler med kvinner og menn som blir i voldelige forhold for barnas skyld. De har ofte en opplevelse av at det verste de kan gjøre for barna er å bryte opp familien. De har kanskje blitt truet med at de vil miste omsorgen eller bare ikke holder ut tanker på å ikke se barnet hver dag. Jeg berømmer denne innsatsen, for det er virkelig en innsats man gjør, hvis man blir i et forhold hvor man mister seg selv og til stadighet lever med både ydmykelse og frykt. Det er mye arbeid som legges ned i å glatte over det vonde for å forsøke å gjøre hverdagen så "normal" som mulig for barna og for å sørge for at andre ikke oppdager hva som foregår. Når jeg skriver at jeg berømmer denne innsatsen er det fordi det er hardt arbeid, og man setter seg selv fullstendig til side, for det man tror er det beste for barna. Det er ikke det samme som at jeg mener at det er akkurat denne innsatsen man burde gjøre. Og det er viktig at alle forstår at dette faktisk ikke er det beste for barna å "holde ut".

Hvis du som leser dette er en av de som har overlevd og kjempet gjennom flere år for å holde ut i et forhold som ikke gjør deg godt og som til og med er skadelig for deg, så vil jeg fortelle deg dette: Du har kjempet lenge nok. Du har vært tapper, men nå både kan og skal du, slutte å kjempe! For det er ikke bra for deg, og det er faktisk ikke bra for barna dine heller. Nyere forskning har vist at det å oppleve at en forelder blir utsatt for vold er minst like skadelig, eller mer skadelig, enn om barnet selv ble direkte utsatt for vold. Det er ingenting som heter at "barnet ikke får med seg det som skjer". Barnet opplever også det du opplever. Sjansene for at barnet ditt selv vil utøve vold, vil havne i et voldelig forhold, vil utføre kriminelle handlinger, ruse seg eller skade seg selv på andre måter som voksen, er store dersom du ikke gjør noe annet for barnet ditt fremover. Andre konsekvenser for barnet kan være at barnet utvikler en aggressiv adferd, ikke lærer å håndtere konflikter, ikke lærer å regulere egne følelser, får konsentrasjonsvansker og gjør det dårligere på skolen, får dårlig selvfølelse og generelt dårligere sosial og emosjonell utvikling. Å fordele skyld fører ingen vei for noen akkurat nå, men å handle, som i å bryte mønsteret og ta barna ut av et liv med vold er det viktigste du gjør. 

Det finnes ulike former for vold, man deler ofte inn i psykisk vold, fysisk vold, materiell og økonomisk vold, seksuell vold, latent vold og nå i senere tid også digital vold. Fysisk vold er ofte mest tydelig og åpenlys for oss. Det er når noen slår, sparker, dytter, lugger, klyper, holder fast, kvelertak, slår med gjenstander osv. Så er det sånn at den fysiske volden aldri kommer alene. Den får alltid følge av psykisk vold og latent vold. Latent vold betyr at dersom noen har slått deg en gang, for å få viljen sin, da vet du at det kan skje igjen. Det kan faktisk hende at vedkommende ikke trenger å slå igjen, fordi du er så redd at du tilpasser deg, slik at du unngår å provosere. Det er som et usynlig tak, en grense som du vet du ikke må krysse. Den som har utsatt deg for vold kan neste gang bare løfte hånden, true eller bli eksplosivt sint for at du blir redd og tilpasser deg til ønsket adferd. Du vet for eksempel akkurat hvor mye du kan si imot partneren din før grensen er nådd, hvor sint du har lov til å bli, hvor lenge du kan være ute eller hvor lang tid det kan gå før du svarer på melding eller tatt telefonen. Dette er samtidig en form for psykisk vold. Slik som direkte trusler, ydmykende kritikk og kontrollering. Kanskje slutter man å møte venner eller familie fordi partneren lager så mye vanskeligheter og sier så mange stygge og nedsettende ting til deg før og etter du møter dem. Kanskje vet du at du må sitte på telefonen med partneren hele tiden mens du er ute. Kanskje spør vennene dine deg hvorfor du må skrive tekstmeldinger hele tiden og du føler deg ille til mote. Da lar du kanskje heller være. Det kan også hende du opplever at partneren er iskald mot deg og ikke snakker med deg på flere dager før eller etter du har vært ute med venner. Det føles kanskje så ubehagelig at du heller lar være.

Materiell vold handler om når volden går utover gjenstander. Når noen blir så sint at de kaster ting i veggen eller til og med raserer et rom. Noen ganger kan det gå så langt at ting man er glad i blir ødelagt, klær klippes i stykker osv. Med Økonomisk vold menes ofte at noen bruker økonomi til å kontrollere en annen. Eller at man utnytter den andre økonomisk. Veldig typisk kan et eksempel være at mannen har stått for den økonomiske inntekten til familien, mens kvinnen har vært hjemme med barna. For å kontrollere kvinnen kunne da mannen sørget for at hun alltid måtte spørre om penger til ting hun trengte. Han kunne dermed sørge for at hun har få muligheter til å gjøre noe utenfor hjemmet, svært lite frihet og true med at hun og barna ikke vil klare seg uten han. Et annet aspekt som er vanlig i samfunnet i dag er dette med oppholdstillatelse i kombinasjon med økonomi. Mange kvinner, og også noen menn, opplever at de komme til Norge etter å ha giftet seg og trues med å bli kastet ut av landet dersom man ikke "oppfører seg".

Seksuell vold omhandler alle seksuelle krenkelser og forsøk på å presse noen til seksuelle handlinger mot deres vilje. Det er for eksempel også et seksuelt overgrep om du blir tvunget til sex/ikke har mulighet til å si nei til sex med partneren din. Dine grenser for når og hvordan du vil ha sex gjelder uansett, ovenfor partneren, venner, bekjente og ukjente. 

Digital vold er noe som er en litt nyere kategori av vold. Det gjelder for eksempel overvåkning og kontroll via mobil og internett, trakassering på telefon, sms og sosiale medier. Nå kan man nemlig poste stygge meldinger om andre på sosiale medier og henge ut, samt true ved bruk av disse kanalene. Det som også skjer er at noen presser eller lurer andre til å bli tatt bilde av under sex og at dette brukes som trussel i etterkant, hvor man truer med å legge ut på sosiale medier. Det kan også være at man har gått med på å ta bildet, eller til og med har sendt det selv. Det er likevel vold og ulovlig å dele dette på sosiale medier.

Søk hjelp
Det er mulig å få hjelp dersom den ene, eller begge, i forholdet har et voldsproblem og utfordringer med å kontrollere temperamentet sitt. Det er ikke alltid slik at det er kun den ene parten som utøver vold. Ta kontakt for å få hjelp, det vil aldri gå bra dersom du bare blir og håper at det skal gå over. Det finnes hjelp å få, både for dere begge i forholdet, eller for deg/deg og barna. Det finnes noe som heter alternativ til vold, dere kan oppsøke et familievernkontor og du kan finne mer informasjon på nettsiden dinutvei.no. Selv om det påvirker alle barn å oppleve et brudd mellom foreldrene, så tør jeg å påstå at det bruddet koster dem veldig mye mindre enn det gjør å ha en oppvekst med vold.

Jeg har som nevnt tidligere stor på tro på at endring er mulig. Jeg er likevel helt sikker på at endring bare er mulig dersom man er villig til å se at endring er nødvendig. Man må ønske å få hjelp til endring. Man må innse at man har et voldsproblem og innse at man har utøvet vold mot den andre, samt være villig til å ta ansvar for det. Dersom du er i et forhold med noen som ikke tar ansvar for å utsette deg for vold og som ikke ønsker at dere skal oppsøke hjelp sammen, vil det ikke bli bedre av seg selv. Da bør du forlate forholdet, spesielt hvis du har barn har du et ansvar for å beskytte barna fra et liv med vold. Det ansvaret overgår alt.

Så er det dessverre slik at når "barnets beste" legges til side, og man har den kunnskapen som gjør at man vet bedre enn å bli i volden for barnets skyld, så er det likevel ikke lett å gå. Det gjelder også for alle som ikke har barn. Det er uansett ikke lett å bestemme seg for å bryte ut av et voldelig forhold. Derfor skriver jeg det igjen. Søk hjelp! Sørg for at du har noen profesjonelle å snakke med, begynn der. Det er etter min erfaring håpet og minnene som holder en tilbake. Sammen med de fantastiske gode stundene. For det er helt klart gode stunder også, ellers hadde du nok ikke holdt ut. Det som er skummelt er at disse gode stundene får en så enorm kraft og føles så fantastiske, fordi nedturene er så bratte. Når det til tider er så fryktelig vondt nede på bunnene er det så deilig å komme opp for luft. Dermed blir det tøft å gi slipp på de gode øyeblikkene. Selv om de nesten ikke finnes lenger, de utgjør kanskje bare 10% av tiden dere har sammen, eller mindre. Men det er nok til å gi håpet næring til å gro. Håpet om at det kan bli bra, hvis bare... 

Derfor, snakk med noen! Du trenger hjelp til å slippe tak i håpet, sånn at du kan gjøre det som er riktig for deg selv, og eventuelt barna dine. Spesielt barna dine.

#barnetsbeste #familie #parforhold #barn #vold #dinutvei #terapi #brudd #skilsmisse #helse #familieogbarn

Når følelser undervurderes..

Følelser undervurderes hele tiden. Andres følelser rundt hendelser, opplevelser eller situasjoner kan føles små og ubetydelige, for de som ikke opplever det. Det kan være en venn, en kollega, et familiemedlem, partneren eller barnet ditt som uttrykker sterke følelser for noe du ikke kan forstå eller sette deg inn i. Det er så lett at man bagatelliserer noens følelser fordi man enten ikke synes følelsene gir mening eller fordi man ønsker å fjerne følelsen hos den andre. Har du noen gang sagt "ikke tenk på det, det er ikke verdt det!" til noen du bryr deg om, når de forteller deg om noe de er skuffet, fortvilet eller sint for? Eller har du fortet deg med å gi "gode" råd? 

Har du noen gang opplevd at du forteller noen om en skikkelig kjip opplevelse, en hendelse på jobb hvor du følte deg tilsidesatt, et svik du har opplevd fra en venn eller partner, følelser av ensomhet, urettferdighet, eller å ikke bli hørt? Har du noen gang opplevd å føle at den du forteller det til ikke hører deg eller får deg til å føle deg dum fordi du hisser deg opp over bagateller? Det er ingen god følelse. 

Hvilken forskjell tror du det gjør, dersom den du forteller det til lytter til det du sier og anerkjenner følelsen du sitter med? Enten det er sinne, sorg, skuffelse eller redsel? Hva om den du snakker med tar seg tid til å dele følelsen med deg? bekrefter at den er gjenkjennbar og forståelig? Hva gjør det med deg? Kanskje det etterpå kunne være mulig at dere sammen tenkte ut måter å føle seg bedre på?

Ta barnets følelse på alvor

Visste du at det aller viktigste du kan lære barnet ditt, er evnen til å regulere følelser? Det å kunne regulere følelsene våre er en av de viktigste evnene vi har for å håndtere livet. For å lykkes med relasjoner rundt oss, i arbeidslivet og for å håndtere utfordringer livet gir oss. Dersom vi opplever at omsorgspersonene våre viser oss at alle følelsene våre er ufarlige og naturlige, blir vi trygge på at det vi føler er "riktig" og at det er trygt å dele dem med andre. Dersom omsorgspersonene våre møter følelsene vi har, tuner seg inn på dem og hjelper oss med å organisere og regulere dem, lærer vi etterhvert å gjøre det på egenhånd. Eller å søke til andre dersom vi igjen blir overveldet av følelser senere i livet. Når du står ovenfor en illsint og "trassen" sønn eller datter, kan du tenke på det som en mulighet. En mulighet for deg til å gjøre noe av det viktigste du kan gjøre for barnet ditt. Du kan benytte muligheten til å koble deg på barnet ditt sin overveldende følelse og skape en trygg tilknytning som gjør følelsen håndterbar for barnet og gir dere et enda nærere forhold. Det er lett å bli oppgitt eller irritert og kanskje til og med sint, når barnet reagerer med voldsomt sinne eller sorg for noe du synes er uvesentlig, men dersom du reagerer med å vise dette forteller du barnet at følelsen de har er feil. Faren ved å ikke bli møtt på følelser når man er barn, er at man som voksen ikke tror man kan dele følelser med andre og holder alt inne. Hvis man ikke klarer å håndtere følelsene sine er det for eksempel større sjanse for at man bedøver dem med rus.

Se for deg at du setter en grense for barnet ditt, for eksempel at "nå er det ikke lov å se på tv lenger". Barnet blir sint og utagerer. Dersom du blir sint og sier "du trenger ikke være sint" eller lignende, eller i verste fall truer barnet, lærer ikke barnet at det er greit å være sint eller hvordan det roer seg ned. Dersom du ønsker å være det John Gottman kaller en emosjonell coach for barnet ditt, må du først tune deg inn på følelsen barnet har og være sammen med barnet i følelsen, deretter være bestemt og vise at du er en trygg forelder som bestemmer og hjelpe barnet til å roe seg ned igjen. 

Ta partnerens følelser på alvor

Jeg har hørt flere ganger at en av partene i et forhold opplever at den andre hopper rett til problemløsning når de forteller om noe vondt eller vanskelig de har opplevd. Jeg hører et ønske om at partneren skal lytte og gi støtte til den vonde følelsen de har. De ønsker kanskje ikke råd eller løsninger, bare noen som hører og forstår. Det blir ofte ikke så vanskelig å få det bedre eller finne løsninger på egenhånd etterpå, dersom man først opplever å føle seg forstått. Se for deg at du forteller partneren din om en vanskelig situasjon du stod i på arbeidsplassen og hvor frustrert det gjorde deg. Det kan lett oppleves som kritikk dersom partneren din med en gang kommer med forslag til hvordan du kunne håndtert situasjonen, hva du kunne gjort annerledes eller hvor feilen lå. Husk dette neste gang partneren din deler sine følelser med deg, enten det er følelser av glede eller vanskelige følelser, bruk først tid på tune inn på følelsen og vise forståelse og støtte, deretter kan du spørre om han eller hun ønsker at du kommer med dine refleksjoner. 

Se for deg at partneren din ønsker å fortelle deg noe han eller hun ønsker at du skal gjøre annerledes. For eksempel hvis du har sagt noe sårende når dere kranglet eller gjort noe som oppleves sårende. Hvis partneren din sier "jeg skjønner at du ble sint når vi diskuterte ..... i går. Jeg forstår at du syntes ..... var urettferdig. Det ble visst en ganske opphetet diskusjon. Jeg kunne sikkert gjort noe annet for å bidra til at diskusjonen ikke ble så intens jeg også, men jeg synes det var veldig sårende når du sa.....". Tror du det ville gjort en forskjell for deg? 

Om det er barnet ditt eller partneren din (eller noen andre) som er opprørt og påvirket av sterke følelser, er det som en hovedregel ikke i det øyeblikket det nytter å finne løsninger, kjefte eller forsøke å korrigere adferd/kritisere handlinger. Hvis man er overveldet av for eksempel sinne, klarer man ikke innta "helikopterperspektiv" og se seg selv eller situasjonen utenfra. Spesielt for barn er det helt nødvendig at de får hjelp med følelsene sine. Dersom du selv er opprørt bør du heller ta deg en time-out slik at du kan roe deg ned igjen og forsøke noe annet.

Kan du gi oss kjærligheten tilbake?

Kjærlighet omtales ofte på en slik måte at det får oss til å tro at det er en noe konkret. Noe som er eller ikke er. Noe som kan veies og måles. En av mine veiledere gjennom studiet poengterte hvor ofte man hører snakk om det å elske noen av hele sitt hjerte. Hvis man ikke gjør det, elsker noen av hele sitt hjerte, er parforholdet i fare. For hva er alternativet? Å elske noen av halve sitt hjerte? det klinger ikke like fint. Jeg fikk nylig spørsmålet: "Tonje, kan du gi oss kjærligheten tilbake?".  Det høres ut som om kjærligheten er en ting, eller i det minste noe håndfast. Som om jeg kunne si: "ja, her har dere kjærligheten tilbake. Den koster dere 700 kr timen, og om rundt 10 samtaler, så er den tilbake hos dere". Dessverre. Som jeg måtte si til dette paret, jeg kan ikke gi kjærligheten til dere. I stedet spurte jeg paret: "hva er kjærlighet for dere?". Dette var noe de synes var vanskelig å svare på. Etter 20 år sammen var det mest giftige kommentarer og bitterhet igjen å få øye på. De kunne faktisk ikke huske sist de hadde kjent kjærlighet for hverandre. Når de begynte å mimre tilbake til tiden hvor de møttes, hadde de overraskende nok ingen gode minner å dele. Det som hadde skjedd var at giften og bitterheten hadde funnet veien inn til deres tidlige minner og forsuret det gode de hadde den gangen. Det er ingen fasit på hva som kan være veien tilbake til et godt ekteskap for dette paret, men håpet er ikke ute, selv om det kan føles sånn. Det er en kjent sak, dette skriver terapeuten John Gottman om i sin bok "Hemmelighetene bak et lykkelig parforhold", at minner som en gang var fylt av lykke og følelser av dyp kjærlighet etterhvert kan bli omskrevet til noe negativt. Når man opplever vanskeligheter i parforholdet og man i fellesskap vanner og steller godt med bitterhet og negative følelser, kan disse følelsene gro og vokse seg bakover i tid og inn i de lykkelige minnene. Ved å oppsøke parterapi kan man få hjelp til å finne tak i det som var, og kanskje fortsatt er, bra ved forholdet. Man kan få hjelp til hvordan man heller kan vanne og stelle godt med disse aspektene av forholdet. For hvis man opplever å være forskjellig eller at man har noen temaer det føles umulig å komme til enighet om, så er likevel det aller viktigste at man dyrker det positive. Det er viktig å sørge for at det positive alltid får overtaket på det negative. For det vil alltid være krangler og konflikt til tider (som man selvfølgelig også kan lære å håndtere bedre). Uten krangler og uenighet er det ingen kommunikasjon. Det er ikke dette alene som tar knekken på parforholdet eller "tar bort kjærligheten".

Så. Hva er kjærlighet? Vet du hva det er? Jeg skal ikke komme med noe bastant eller universelt svar til dette, men jeg skal våge meg til å si at det er hardt arbeid!

Søndagens tips fra meg er å pleie samholdet! Beskytt parforholdet, prioriter parforholdet og skap et sterkt fellesskap mellom dere. Hva er typisk dere? Hva gjør dere sammen? Hva er spesielt for akkurat deres liv sammen? Snakk sammen om det dere setter pris på. Bruk tid til å mimre og snakke om gode opplevelser dere har hatt sammen, nylig eller for mange år siden. Jeg personlig synes det er en god ide og lage egne ritualer som er deres, som tilhører parforholdet. Dette er med å styrke fellesskapsfølelsen.  

Kjærlighetsritualer

Basert på det man vet, gjennom forskning på parforhold, og min egen erfaring, vil jeg påstå at det gjør underverker for parforholdet å opprette egne ritualer for hvordan akkurat dere gjør ting sammen. Hva er typisk dere på søndager? Hva er typisk dere i julen? eller andre høytider? Det er et hav av muligheter. Lag tirsdagsritualer, morgenritualer, ferieritualer, bursdagsritualer osv. Det kan være helt andre ting, men lag noen sammen! 

Jeg elsker når jeg og samboeren min lager nye ritualer! Nå har vi laget et nytt rituale, som både er praktisk og hyggelig. Vi vil gjerne komme oss litt ut, selv om det er søndag (vi kan bli litt late på søndager). Vi forsøker å være flinke til å ikke kaste brød, men noen ganger blir det litt tørt og gammelt. Vi har derfor bestemt oss for å gå ned til en elv i nærheten og mate ender på søndager. Det er en bitteliten og søt gåtur kombinert med at vi får kvittet oss med gammelt brød. Så er det samtidig så fantastisk koselig, og underholdende, å mate ender! 

Ellers har vi blant annet laget oss egne ritualer for adventsøndagene i julen og for påsken. En gang laget vi "hyttetur i stuen", når vi følte at alle andre hadde dratt på hytta. Dette innebar peis på tv´n (netflix har flere peisutgaver, sjekk det ut!), teppe på gulvet, rødvin, yatzi, kortspill osv. Vi har ingen fast tid for "hyttetur i stuen", men vi foreslår det for hverandre ved ulike anledninger. Det føles som vår helt egen greie og er med å støtte opp om følelsen av oss. "Du, hadde ikke i dag vært en perfekt dag for en tur på hytta?". Det at jeg vet hva samboeren min mener og at det er vår helt egen (rare) oppfinnelse, gjør at jeg føler at vi er sammensveiset og viktig for hverandre.

Dere har kanskje flere slike ritualer allerede? Snakk om dem! Gjenoppta gamle ritualer som har blitt glemt og nedprioritert! Lag nye.

#parforhold #kjærlighet #ritualer #kjærlighetsritualer #forhold #parterapi #ekteskap #veiledning #samliv #helse #søndag #hverdag #helg

 

Yoga som terapi

Dette er en blogg om familie, parforhold, samliv, relasjoner og terapi. Bloggen skal være et sted hvor jeg deler mine tanker om disse temaene og annet fagstoff som kan være nyttig for dere der ute. Samtidig er jeg en yogaentusiast og har praktisert nå i rundt 3 år. Fra høsten av starter jeg på utdanning for å bli yogainstruktør. Det betyr i utgangspunktet at jeg vil fordype praksisen min og lære mer, men om jeg har lyst kan jeg undervise når jeg er ferdig. Jeg vil skrive et innlegg om yoga, fordi yoga er min egenterapi!  

 

Yoga kan være terapi. Jeg har lært mye om meg selv og vært igjennom flere prosesser i min yogapraksis. Siden jeg startet med yoga har det skjedd mye i forhold til hvor kjent yoga er og hvor tilgjengelig det er. Instagram er fullt av yogabilder og rene yogaprofiler med bilder av spreke folk i stillinger som ser både krevende og kanskje til og med umulig ut, men som er svært vakre! Yoga er overalt. Det kan virke som om yoga nesten er som akrobatikk, men det er så utrolig mye mer!

 

Yoga er et sted hvor man kan bli kjent med seg selv. De samme utfordringene du møter ellers i livet, møter du også på yogamatta. For å bruke meg selv som eksempel, så har jeg alltid latt meg styre av bekymringer og jeg er redd for mye rart. Dette kommer også til uttrykk når jeg gjør yoga. Jeg er redd for å falle, redd for å skade meg, redd for å ikke få til. Yogapraksisen er et glimrende sted for å utfordre denne frykten og samtidig lære å være snillere med meg selv. Jeg nevnte self compassion i et tidligere innlegg. Når jeg strever med de ulike stillingene og ikke er sterk nok, smidig nok eller klarer å puste godt nok, så kan jeg bli sint på meg selv. Da øver jeg på å si snille ting til meg selv og snu de negative tankene. Jeg opplever at dette lar seg overføre til hverdagen ellers. Jeg blir fortsatt sint på meg selv, men jeg kan snu det raskere. 

Jeg klarer ikke å stå på hendene, selv om jeg kan teknikken og hva jeg skal gjøre. Det er frykten som holder meg nede. Det er en fin balanse mellom å utfordre seg selv og å akseptere at man kanskje ikke skal stå på hendene? Hvorfor skal jeg det? Hvorfor er det viktig for meg? 

Så er det pusten. Hvor viktig er ikke pusten, for at vi i det hele tatt lever? Hvor mye tenker vi på den i løpet av dagen? I yoga handler det om pust og bevegelse. Vi beveger oss med pusten. Når vi jobber med krevende stillinger er det pusten som hjelper oss. På den måten blir jeg bevisst på å finne tilbake til pusten når noe er krevende. Det hjelper meg å håndtere stress og andre krevende situasjoner i hverdagen ellers.

Jeg lærer å observere hva som skjer i mitt indre mens jeg beveger meg. Jeg øver på å finne letthet i det som er tungt. Og jeg lærer samtidig å være ydmyk. 

For meg betyr yoga også fellesskap. Spesielt gjennom Ashtanga yoga føler jeg et sterkt fellesskap ved å komme inn en yogashala (yogasal) hvor andre puster og beveger seg. Alle til den samme serien av asanas (yogastillinger). Det eneste man hører er pust. Dyp ujjayi pust.

Har du forsøkt yoga? Opplever du det samme? Er du nysgjerrig og ønsker å gi det en sjanse?Acro yoga kan også være et hett tips til deg og partneren din. Det kan være en morsom utfordring for dere sammen, da det er fysisk og krevende og dere MÅ samarbeide for å få det til. En fin måte å komme nærmere hverandre på. Flere yogastudioer har drop in timer og holder jevnlige kurs.

#yoga #parforhold #Ashtangayoga #acroyoga #terapi #helse #trening #familieterapi #samliv #psykiskhelse 

Ny nettside!

Svært fornøyd med min nye hjemmeside! Den hadde aldri blitt så fin uten bistand fra en god kollega. Håper du vil stikke innom den å ta en titt.

Familieterapeut Tonje Anine Løff

 

#familieterapeut #familieterapi #terapeut #parforhold #samliv #konflikthåndtering #samtale #veiledning #relasjoner #kjærlighet #forhold #familie #terapi 

Når barnet vil gi opp!

Jeg leste et fint blogginnlegg og vil gjerne dele budskapet videre. Det er fra bloggen til Kelly Holmes. Hun beskriver seg selv som en recovering perfectionist og har skrevet boken Happy you, happy family. Hun har også tre barn og her skriver hun om hvordan hun ble frustrert når datteren hennes ville gi opp og hva hun valgte å gjøre! Du kan lese bloggen hennes her.

Hun trekker frem hvordan negative følelser ofte er smittende og hvordan hun fant en måte å snu sin egen frustrasjon til noe positivt for datteren sin. 

Kort fortalt, så er datteren til Holmes også en liten perfeksjonist (morens beskrivelse), og hun ble veldig opprørt da hun ikke gjorde det så bra på en stavekonkurranse/test på skolen. Moren øvde med datteren, men datteren virket til å bli sint på seg selv og ville gi opp når hun ikke klarte å få ordene riktig. Moren synes først dette var frustrerende, men kom deretter på en oppgave til datteren. Hun spurte om de kunne lage en avtale om at hver gang datteren stavet feil skulle de gi hverandre en high five. Datteren syntes ikke først at dette ga mening, men moren forklarte at det er viktig å feire at man gjør feil, fordi det betyr at man får muligheten til å lære og stadig blir flinkere. Moren engasjerte seg og de ble enige om to high fives og et  jublende woohoo(!) når hun klarte en riktig (moren lot henne være med å velge hva de skulle gjøre når hun fikk riktig). Jeg tror hele seansen fikk enda mer tyngde fordi de gjorde dette på cafe og dermed var det ekstra gøy for 6-åringen at moren engasjerte seg med henne og ropte woohoo når de satt ute blant folk.

Når jenta kom hjem til moren og fortalte at hun hadde gjort det kjempebra på testen spurte moren hvordan hun fikk til dette. Da svarte jenta "fordi jeg gjorde feil og jobbet hardt". 

 

Jeg synes dette var et veldig koselig blogginnlegg. Jeg anbefaler at du trykker på linken lenger opp og leser innlegget, det er mye hyggeligere slik moren selv beskriver hele historien.

Kanskje du har noen andre gode eksempler på dette? Kanskje du har gjort noe lignende?

#familie #barn #foreldre #oppdragelse #blogg #motivasjon #øyeblikk 

 

Vil du ha empatiske og disiplinerte barn?

Etter mitt tidligere innlegg om bruk av straff i oppdragelsen, fikk jeg flere tilbakemeldinger. En av tilbakemeldingene adresserte jeg i mitt siste innlegg, her.

En annen påminnelse jeg fikk, var at det var noe jeg tok for gitt når jeg skrev innlegget. Noe som er helt riktig i grunnen, og som jeg burde skrevet noe om. Det er jo faktisk ikke en sannhet at alle ønsker empatiske barn! Noen er kanskje ikke opptatt av at barna skal være empatiske, men vil heller ha lojale og/eller disiplinerte barn. Hva tenker du? Hva er viktigst for deg? Det er kanskje noe helt annet som er mest viktig for deg?
Det blir forutinntatt av meg å påstå at alle ønsker det jeg vil ønske for mine barn. 

Snakk sammen som foreldre, lag et prosjektet
Det kan jo være at straff i oppdragelsen bidrar til å få barn som er lojale mot foreldrene og som er disiplinert. Så selv om jeg ikke ville foretrekke bruk av straff, fordi det ikke er hensiktsmessig for mitt prosjekt, kan det passe andre prosjekter. Det jeg derimot vil anbefale, er at man som forelder setter seg ned og tenker litt over hva som skal være prosjektet. Det å ha et tydelig prosjekt sammen, som foreldre, kan være en fordel av flere grunner. Med prosjekt mener jeg å komme til enighet om hva man ønsker å oppnå med oppdragelsen, hva som er viktigst for dere å formidle til/lære deres barn. Det kunne for eksempel være et prosjekt hvor målet er at barna skal respektere foreldrene sine og andre mennesker, at de er empatiske, høflige og selvstendige. Dette er ikke så dumt å snakke om før man velger å få barn (eller før man bestemmer seg for å dele livet med noen), det kan gjøre det lettere når man senere skal avgjøre hvordan man vil oppdra barna. Hvilke verdier er viktig i deres familie? Dersom dere ikke har hatt akkurat denne samtalen før dere fikk barn, så er det ikke for sent å gjøre det nå!

Prosjekt disiplinerte og lojale barn
Dersom dere som foreldre kommer frem til at lojale og disiplinerte barn er det viktigste for dere, så er det helt og fullt opp til dere. Hvis straff er det dere ser som veien til målet, er det ingen som kan stoppe dere (med mindre man bruker straff på en slik måte at det faktisk er ulovlig og skadelig for barnet). Det kan være lurt å være klar over hva det kan føre til. Hvis barn lærer å respondere på beskjeder og oppføre seg bra for å unngå straff, vil barnet lære å respektere den som har makt til å straffe eller til å belønne. Det man ikke lærer er å skille mellom hva som er rett og galt. Man lærer ikke å kjenne på følelsen av dårlig samvittighet eller gleden av å gjøre godt for andre. Når barn blir til ungdom er det vanlig at ungdom søker mer til sine jevnaldrende enn til foreldrene. Dersom man er oppdratt med lojalitet og disiplin i oppveksten kan man risikere å bli den ungdommen som følger den kule vennen som har respekt og makt ved å spre frykt og belønne lojalitet. Det vil dermed kunne bli viktigere å tilpass seg dette enn å stoppe opp og kjenne etter hva som føles rett og galt. 

Ved å straffe et barn, for eksempel ved å nekte bruk av spill/ipod for å komme for sent inn til middag, vil ikke barnet lære noe om hva som er grunnen til at du setter en innetid. Når barnet ikke gjør som de får beskjed om er det som oftest fordi han eller hun trenger hjelp av deg som forelder. Ved å straffe barnet, kan det være at det fungerer på kort sikt, men ikke vil lære barnet noe grunnleggende om hvorfor det er viktig. Ved å sette seg ned med barnet når barnet har kommet hjem og fortelle hvorfor du ga en innetid og hva som er konsekvensen av å komme for sent. For eksempel fordi du blir bekymret når barnet var sent ute, fordi det er viktig at dere spiser middag sammen, at du hadde laget mat som ble kald mens dere ventet. Deretter undersøk hvordan barnet kan få det til neste gang. Spør om han eller hun har et forslag selv. Skjer det igjen kan man bruke en naturlig konsekvens, som gir mening for barnet. For eksempel at, "i morgen må du komme hjem tidligere så vi kan se at du klarer å holde tiden og ikke komme for sent til middagen. Hvis det går bra, kan du være ute frem til middag igjen neste dag". Når du setter grenser for barnet på denne måten, kan det likevel være at barnet blir opprørt. Hvis du møter barnet på følelsene og viser at det er ok å bli lei seg eller sint, samtidig som du ikke gir etter eller går tilbake på det du har sagt, hjelper du barnet å håndtere følelsene sine. Du gir også trygghet ved å vise at du er fast, rettferdig, tydelig og samtidig god. Ved å la barnet være med på å finne løsninger på hvordan det bedre kan få til å følge reglene, er du med på å utvikle selvstendighet og evnen til problemløsning samtidig. Det kan være lurt å tenke at, som en hovedregel, skal konsekvensene være til hjelp for barn slik at de får til det de ikke fikk til neste gang. Når man bruker straff er det oftere at det er for å vise hvor sint barnet gjør forelderen og hvilken straff man velger og hvor streng den er, baser på hvor sint du er som forelder. Dette kan ofte skremme barnet, noe som kan gjøre at de følger ordre, men ikke klarer å tenke videre gjennom sammenhengen mellom det de gjorde/ikke gjorde og straffen. Spesielt fordi straffen ofte ikke hører sammen med det som faktisk skjedde. 

Det jeg ønsker å få frem, er at du kan velge å bruke straff i oppdragelsen, og målet ditt kan være å oppnå disiplin og lojalitet. Likevel kan det være, hvis du setter deg ned og tenker gjennom hva som er målet/prosjektet og hvorfor, at du finner ut at andre metoder enn straff bedre kan hjelpe dere å nå målet.

Hvordan få empatiske barn?

Empati er evnen til å forstå og være sensitiv til andre menneskers følelser. Det hjelper oss til å oppnå en dypere tilknytning med familie, venner og til og med fremmede! Det blir mer og mer avgjørende for oss å mestre dette for å fungere godt i relasjon til andre rundt oss. Som de sier det på engelsk, to put yourself in someone else´s shoes. 

Jeg stod i en kø for å kjøpe is i sommer. Jeg var faktisk passe utålmodig fordi det gikk voldsomt sakte og kunne kjenne at irritasjonen bygget seg opp når jeg hørte den ansatte i kiosken si at han måtte ut å hente vekslepenger og var tilbake om noen minutter. Så hørte jeg en mor og datteren hennes, som kanskje var rundt 4-5 år, snakke sammen bak meg. Moren utviste en sterk ro og virket ikke stresset i det hele tatt. Hun snakket med barn og sa ting som dette: "Han mannen i kiosken har mye å gjøre i dag han! han har kanskje en skikkelig slitsom dag på jobb". Dette tenker jeg virkelig er med på å lære datteren hvordan hun kan sette seg inn i noen andres situasjon. Det hjalp ihvertfall meg der jeg stod og var utålmodig etter is! Så jeg sier det igjen, husk å gå foran som et godt eksempel! Du kan ikke si at barnet ditt skal passe på hvordan hun snakker til andre og deretter snu deg for å kritisere partneren din.

For at barn skal lære å tune seg inn på andre sine følelser, må de første lære hvordan. Det lærer de ved at foreldre lærer seg å tune inn på deres følelser og heller undrer seg over hva barn føler og hvorfor, enn å bli oppgitt når barn virker trasne, sinte eller furtne. I denne artikkelen her, leste jeg om en storesøster som gjorde moren oppmerksom på dette når lillebroren ikke ville spise middag. Hun var 4 år og lillebroren var 2 år. Jenta sier til moren sin "han er sint" og "hva kan vi gjøre for at han skal bli glad?". Videre forsøkte jenta og moren sammen for å finne ut hvordan. I dette eksempelet er det to barn som lærer noe om å tune inn på andres følelser. 

Artikkelen jeg nevnte over har flere gode forslag. Hvis du for eksempel ønsker å lære barnet ditt å takke det de får, kan man stille spørsmål som lærer det å sette seg inn i hvorfor det er viktig. Du kan stille spørsmål som: "hvordan ville det føles om du brukte skikkelig lang tid på å finne en superfin gave til en venn og venne ikke sa takk?". I artikkelen blir det også foreslått å skrive takkekort sammen med barnet. La barnet skrive det, eller skriv det selv og la barnet signere, dersom barnet er for liten til å skrive selv. 

Dere kan også sette av et fast tidspunkt i løpet av dagen hvor dere gir et kompliment og en takk, eller på en eller annen måte viser at dere setter pris på hverandre. Hvis barna er for små enda til å kunne gjøre dette, kan dere som foreldre gjøre det med hverandre og med barnet. Når de er store nok kan de begyne å delta også. Noen velger å gjøre det rundt middagsbordet, men det kunne også være rundt leggetid.

Det er fint og viktig å legge merke til når barna er snille med andre, tar hensyn og deler. Få dem til å virkelig legge merke til betydningen av det de har gjort ved å si noe om det. "Så snilt av deg å dele den leken med venninnen din. Hun hadde sikker kjempe lyst til å leke med den sammen med deg og ble sikkert kjempe glad når du ville dele med henne". Når det er sagt så er det lurt å passe på at man ikke overdriver, slik at barn føler at de skal få ros for alle små høflige ting de gjør, som å si takk til den ansatte i butikken eller lignende.

 

#barn #familie #oppdragelse #empati #samliv #parforhold #helse #blogg #foreldre #foreldreogbarn

Mødre jobber 98 timer i uken!

Hei alle mødre der ute!

Nå har det blitt gjort en undersøkelse i USA, blant 2000 mødre som har barn i alderen 5-12 år. Resultatene tror jeg, for mange av dere, ikke kommer som en overraskelse. Men! Som forfatteren av denne artikkelen skriver, så er det i det minste et viktig signal til samfunnet ellers om å anerkjenne den jobben dere faktisk gjør. Og den viser hvor hardt det jobbes! Det bør vise for eksempel arbeidsgivere der ute at dere bør anerkjennes og settes pris på.

Artikkelen finner du her: https://www.mother.ly/news/surveys-tallies-the-hours-moms-work-per-weekand-its-probably-a-shock-to-anyone-but-us#close 

Den viser nemlig at mødre jobber 98 timer per uke! Det tilsvarer mer enn 2,5 fulltidsjobber. 

Den viser også at mødrene i undersøkelsen hadde i gjennomsnitt 1 time og 7 minutter med tid til seg selv per dag. Mødre opplyste at de startet arbeidet, i gjennomsnitt, 6:23 om morgenen og avsluttet arbeidsdagen 20:31. Dette er på vanlige "gode" dager.

Heldigvis opplyser mødrene også at det så absolutt føles som det er verdt strevet! Noe dere også helt sikkert kjenner igjen.

Videre står det at dette er redningen som gjør at mødrene kommer seg gjennom ukene: 

"Despite the demands, the moms surveyed said they do have helpful lifelines. The top items on the sanity-saver list include baby wipes and wet wipes, iPads, kids? TV shows, drive thru meals and coffee, Netflix and the help of grandparents and babysitters."

Til deg som leser dette og har en mor i livet ditt, hva kan du gjøre for å støtte henne litt ekstra i dag?

Og i sammenheng med mitt forrige innlegg, så vil jeg understreke noe som ikke kom godt nok frem. Det er at jeg vet svært godt, at det er umulig å være akkurat den perfekte forelderen man ønsker å være, til enhver tid! Noen ganger tar man raske løsninger, mister tålmodigheten eller trenger en liten pause for å hente seg inn. Du gjør en strålende jobb! Og vær ikke redd for å be om litt hjelp hvis du trenger, nå vet du ihvertfall at du fortjener det!

 

#foreldre #mødre #familie #relasjoner #heltinner #helse #barn #blogg

 

Barnet skal være sjefen?

Jeg opplever at det er en diskusjon som pågår der ute, det er kanskje ikke helt nytt, om hvorvidt barn skal få gjøre helt som de vil eller om foreldre skal kunne straffe barn når de gjør noe galt.

Først og fremst er det skummelt hvordan en diskusjon kan bli så polarisert og forenklet der ute i nettaviser og sosiale medier. Vi har en tendens til å ville ha enkle svar og da ender diskusjoner ofte i enten- eller. Du kan ikke uttale deg uten å plasseres på den ene eller andre siden. 

For det andre er jeg veldig sikker på at ingen foreldre ønsker at barna deres skal gjøre akkurat som de vil. Og jeg er enda mer sikker på at alle foreldre vil at deres barn skal ende opp som anstendige og høflige individer. Noen ganger føler man seg rådvill og usikker på hvordan man oppnår målet på best mulig måte. Andre ganger har man en strategi som man har sterk tro på.

Jeg har en sterk tro på at straff ikke er et godt alternativ. Og før du får lyst til å putte meg i kategorien "ettergivende" eller "vil la barn gjøre som de vil" kategorien, les litt videre først. 

Vi vil at barn skal lære hva som er rett eller galt. Da må vi lære dem det! Vi voksne. Da er vi tilbake til spørsmålet, hvordan. Hva lærer de ved bruk av straff? At de ikke burde gjøre det igjen. Fordi det fikk en kjip konsekvens, som mamma eller pappa fant på. Det gir ikke en grunnleggende læring om rett og galt. Det lærer dem noe om at man må straffe for å unngå uønsket adferd. Det de Ikke lærer da, er at man skal sette seg ned og forsøke å forstå hvorfor folk gjør som de gjør, for deretter å forklare hvorfor det er galt og på hvilken måte det skader en selv eller andre.

Det handler ikke om å sy puter under armene på barna, eller la de gjøre som de vil. Start med å forstå hvorfor barnet gjør som det gjør, og for all del, ikke anta at bakgrunnen for barnets handlinger er at barnet ønsker å være vanskelig eller slem. Hvis man forstår det barnet gjør eller sier som et uttrykk for et behov som ikke helt har blitt møtt, kan det være enklere å finne riktig måte å møte barnet på. 

Husk at barn trenger hjelp til å regulere følelsene sine. Hvis de får en sterk følelse av sinne eller frustrasjon kan denne følelsen være overveldende og barnet kan reagere sterkt og ende med å si stygge ting til moren sin eller andre. Da er det viktig at den voksne forholder seg rolig, viser forståelse for hva barnet føler og dermed viser at sinne ikke er farlig, slik at barnet klarer å roe seg ned igjen. Etterhvert vil barnet bedre kunne regulere følelsene sine på egenhånd.

Det betyr ikke at man skal overse det barnet har gjort som er ugreit og uønsket. Hvis barnet sa stygge ting til noen eller ikke ville høre etter da følelsen av sinne stod på som verst. Da må man sette seg ned å snakke med barnet om dette etter at barnet har roet seg ned igjen og er i stand til å ta i mot det som blir sagt. 

Og kanskje viktigst av alt! Hvorvidt barn lærer å bli høflige, empatiske og ansvarlige individer er kanskje aller mest avhengig av at de ser foreldrene være høflige, empatiske og at de tar ansvar for egne handlinger. For barn hører etter på mye av det foreldrene sier, men de ser enda mer på det foreldrene gjør! Hvordan snakker du til andre når barna hører på? Hvis du blir sint på noen, hva gjør du da? Hvordan snakker du om andre foran barna? Hvordan var humøret ditt når du hentet i barnehagen? Hvordan snakker dere foreldre til hverandre hjemme?

Hvis du opplever at barnet ikke hører etter på beskjeder, kanskje du må finne andre måter å gi beskjeden på? Kanskje du må hjelpe barnet til å klare det hun eller han får beskjed om å gjøre? Kanskje forventningene har vært for høye? 

Helt til slutt vil jeg si at jeg ser en forskjell når det gjelder straff og det som er en naturlig konsekvens. En naturlig konsekvens kunne for eksempel være, at dersom leggetid tar alt for lang tid, må man begynne med leggingen tidligere neste dag. Når leggingen går raskt kan man gå tilbake til vanlig leggetid igjen. Jeg vil understreke at dette kun er et eksempel på en naturlig konsekvens som kan gi mening for barnet. Det vil ikke nødvendigvis passe for alle barn i alle aldre. Samtidig som det er en konsekvens, er hensikten samtidig å hjelpe barnet til å få til det som er utfordrende! 

#barn #oppdragelse #foreldrestil #familie #samliv #helse #foreldre #mor #far #blogg 

 

Blåmandag?

Vet ikke om noen andre har litt blåmandagsfølelse? Kanskje første dag etter ferien i tillegg? Jeg tenkte jeg ville komme med noen hyggelige forslag!

To ting er ganske sikre forbedringsforslag  på blå dager eller perioder. Det ene er å gjøre noe bra for seg selv og det andre er å gjøre noe bra for andre, eller sammen med andre.

selfcompassion, eller egenomsorg er i vinden som begrep. Jeg foreslår at du setter av litt tid til å planlegge noe godt for deg. Dersom du ikke føler at du har så mye tid til deg selv i dag, så bruk likevel tiden på å kose deg med å planlegge noe du skal gjøre for deg selv en annen dag denne uka! For meg kan det være litt kos å bare unne seg en kaffelatte fra kaffebrenneriet, eller kjøpe meg en kanelsnurr! En annen ting som kan være egenomsorg, er å sette av bare 5 minutter til å skrive med et par-tre ting du setter pris på ved deg selv, et par ting du fikk til forrige uke eller noe du er takknemmelig for i livet ditt. Noe får du sikkert tid til i dag.

Det andre som kan lysne opp blåmandagen er å planlegge noe hyggelig du kan gjøre med eller for noen andre. Har du en partner eller barn? Tenk etter hva som kunne vært hyggelig å gjøre sammen? Kanskje vil du sette av litt ekstra tid til lek med barna i ettermiddag? Sørge for at de får bestemme akkurat hvordan det skal se ut? Hva dere skal leke, inne eller ute. Det vil glede deg og se barna glad og det vil være med å forsterke barnas følelse av at de er viktige og verdt bruke tid på. En fantastisk mulighet til å glede seg sammen med dem og over dem.

Eller tenker du, dette gjør jeg masse av hele tiden, det jeg aldri får tid til er alenetid med partneren min! Da kan du kose deg med å planlegge alenetid med han eller henne. Gjøre noe du vet partneren vil sette pris på. Enten det er en tjeneste eller om det er å planlegge en aktivitet.

Om du har familie og barn eller om du bor alene eller med en venn, så er det alltid godt å gjøre noe bra for andre. Det gir følelsen av at dagene har mening og at man har betydning. Så kanskje det er noen du kjenner eller ikke kjenner som du kan glede i dag? Si noe hyggelig til noen på gata eller i butikken, dra innom et familiemedlem du sjelden besøker eller se om det er noen organisasjoner nær deg du kan støtte på en eller annen måte!

Kanskje høres dette klisjeaktig ut for deg, men noen fortalte meg nylig at klisjeer finnes av en grunn! 

#hverdag #blåmandag #familie #venner #frivillighet #egenomsorg #helse #samliv #parforhold #blogg

 

Sitter du fast i et mønster?

Man snakker ofte om å sitte fast i et mønster. Det forbindes ofte med noe dårlig. Å sitte fast i et dårlig mønster med partneren sin eller andre. Man kan kanskje tenke på noe slikt:

     eller mer som dette:     Hvor det føles som om man hele tiden kommer tilbake til de samme konfliktene.

Og der sitter vi fast. Det kan føles umulig å komme løs.

Jeg vil si at det er riktig at vi inngår i mønster, eller man kan også kalle det samspill. Som jeg har nevnt tidligere så er vi alle, etter min mening, en del av et stort system hvor alt henger sammen med alt. Det samspillet som blir tydeligst for oss og som oftest betyr mest for oss, er det samspillet vi inngår i med våre nære relasjoner. Det som er viktig å forstå når det gjelder mønster og samspill, er at de ikke står fast, men er i konstant bevegelse. Et bestemt mønster krever mye oppfølging og vedlikehold fra alle de som inngår i det, for at det skal kunne holde samme form. Alle bidrar med små og store handlinger, hele tiden. 

Men det er viktig å huske at positive samspill også kan forstås som et mønster, hvor alle bidrar sammen for å opprettholde det. Man kan også oppleve at man er en del av godt samspill med en eller flere andre, hvor man føler kjærlighet og glede. Det er når man opplever utfordringer og negative følelser eller konflikter, at man oftest opplever å føle seg fastlåst og begynner å tenke på mønster. For at et mønster eller samspill skal endres, trenger det en forstyrrelse. Noen ganger opplever man å ha et trygt, lykkelig og harmonisk forhold, men hvor noe skjer, som forstyrrer denne harmonien. Det kan være en utfordring å finne tilbake til det gode trygge mønsteret når man har opplevd slike forstyrrelser. Det kan være snakk om livshendelser, også de som er lykkelige hendelser, men som skaper forandring. For eksempel det å få et barn eller når barna blir voksne og flytter ut hjemmefra. Man må finne nye måter å fungere sammen på, noe som kan være utfordrende og krever litt arbeid. Det kan også være andre mer triste hendelser som forstyrrer, som for eksempel at en partner mister jobben, eller noen som står en nær går bort. Det er svært ulikt hvordan man håndterer disse forstyrrelsene og hvilke konsekvenser det får for samspillet i en familie.

Hvis du opplever å føle at du sitter fast i et mer negativt mønster med din partner eller noen som står deg nær, så kan det være til hjelp å huske dette. At det mønsteret du opplever å sitte fast i, ikke er statisk. Det er hele tiden i bevegelse og både du og den eller de andre du opplever dette med, er med å påvirker dette hele tiden. Det som må til er en forstyrrelse. Det betyr at noen må gjøre noe nytt, noe utenom det vanlige, for å skape en forstyrrelse. Det er ofte sånn at man sitter med et ønske om at den andre skal forandre seg eller begynne å gjøre noe annerledes. Min anbefaling er heller at du begynner å tenke gjennom hva du gjør for å bidra til at mønsteret opprettholdes. Tenk tilbake og se om du kommer på en gang hvor mønsteret så annerledes ut. Gjorde du noe annet da? Se om du kan finne på noe du kan gjøre som vil tilføre noe nytt eller annet til mønsteret og dermed skape en forstyrrelse. Som oftest vil disse handlingene/forstyrrelsene ha ringvirkninger, som igjen kan føre til at den eller de andre du har rundt deg, også vil gjøre noe annet enn de pleier.

Det jeg skriver om her, synes jeg er fin måte å tenke om samspill på. Samtidig er det ikke alltid så enkelt å endre det man opplever som negative mønster i nære relasjoner. Spesielt dersom man har opplevd at konflikt og negative følelser har fått gro en stund og stikker dypt. Da er det ikke sånn at det finnes en quickfix hvor hele samspillet endres ved at en av partene plutselig tar ut søpla når han eller hun ikke pleier det. Noen ganger burde man kanskje søke hjelp utenfra, fra en terapeut, for å få hjelp til å identifisere de mer negative mønstrene og hvordan de kan endres.

Favoritt quote!

"Be the change you wish to see in the world" - Mahatma Gandhi




#mønster #samliv #parforhold #familie #kjærlighet #harmoni #konflikt #Gandhi #quote #livet #helse #terapi #blogg
 

Vi spiller alle skuespill hver dag

Det finnes et begrep innenfor familieterapien som heter familiemanus. Det betyr på en måte det samme som at vi alle spiller i et skuespill sammen. Det var John Byng-Hall som skrev om dette allerede i 1985. I en familie har alle medlemmene en rolle og alle har fått utdelt et manus som gjør at man vet sin egen rolle, samtidig som man også kan de andre familiemedlemmene sine replikker og rollebeskrivelser. Noen får rollen som den pliktoppfyllende og ansvarlige, andre får rollen som den autoritære og strenge osv. Man vet også via manuset hvem som gjør hva. Hvis man bruker en familiemiddag som et eksempel, så vet man kanskje hvem som sitter hvor, hvem som lager maten, hvem som hjelper til, hvem som kommer for sent, hva man snakker om rundt bordet og hva man ikke kan snakke om.

Disse rollene tar man med seg videre i livet. Når du finner en partner og skal starte din egen familie, da har du med deg ditt manus og partneren din har med sitt eget. Det betyr at i et forhold eller i en familie er det alltid en sammensetning av flere manus. Noen av delene til vårt eget manus fra vår oppvekstsfamilie er vi klar over og andre deler er vi ikke bevisst. Samtidig er det slik at vi ønsker å korrigere noen deler av manuset og videreføre andre. Dette gjør vi også mer eller mindre bevisst. Hvis vi satte pris på noe foreldrene våre gjorde for oss da vi var barn, for eksempel at de laget suppe til oss når vi var syke, så vil vi kanskje ønske å gjøre det samme for våre barn. Dersom vi opplevde at vår mor hadde en kontrollerende rolle og blandet seg i alt vi gjorde i oppveksten og ungdomsårene, vil vi kanskje gjøre vårt ytterste for at vår rolle som mor skal være annerledes. Disse forsøkene våre på videreføring eller korrigering kan få uforutsette konsekvenser og vi kan også oppleve at det vi vil videreføre kolliderer med prosjektet til partneren vår, som ofte er et annet enn vårt eget. Det er også ofte slik, at selv om vi gjør alt vi kan for å endre rollen vår, så opplever vi å ikke få det helt til og vi ender med å gjøre det samme likevel. Eller at vi gjør en endring, men ikke opplever den positive effekten vi håpet. Ved å bli mer klar over disse rollene og manusene vi har med fra oppveksten og hvordan de passer sammen med partnerens manus kan vi få bedre forståelse for hverandres roller og de prosjektene vi har for vår egen familie. 

Noen ganger holder det å være bevisst på det man vil videreføre eller endre og andre ganger trenger man litt hjelp. Dersom man for eksempel har vokst opp i et hjem med streng autoritær oppdragelse, men ønsker å gjøre noe annet for egne barn, er det ikke sikkert at det er så lett å endre dette uten litt veiledning. Noen ganger kan partnere med komplementære roller utfylle hverandre og oppnå en god og balansert oppdragerstil for sine barn, noen ganger kan rollene og ønskene kollidere litt og andre ganger har man like erfaringer fra egen oppvekst og samme ønsker om endring, men får vanskeligheter med å gjøre noe annet fordi man ikke vet hvordan.

Kanskje kan du kjenne igjen noe av dette i ditt eget liv. Kanskje kan det tilføre ny mening til egne handlinger og partnerens handlinger. Hvilke prosjekter for videreføring og korrigering av manus driver du med selv og hva kan det være at partneren din gjør? 

På denne måten spiller vi altså, alle sammen, skuespill hver dag!

#Skuespill #manus #kjærlighet #parforhold #familie #oppvekst #forhold #relasjoner #oppdragelse #barn #samliv #helse #bogg

 

Hva gjør en familieterapeut?

Det finnes mange ulike terapiretninger der ute og det er ikke sikkert alle vet hva som er spesielt for en familieterapeut. Jeg skal forsøke å tydeliggjøre hva som kjennetegner en familieterapeut, herunder systemisk familieterapeut.

Først og fremst er familieterapi og systemisk praksis en profesjonsmaster, du kan lese mer om utdanningen her: https://www.vid.no/studier/familieterapi-og-systemisk-praksis-master/.

En familieterapeut har en klinisk videreutdanning på høyskolenivå og noen har også profesjonsmaster. Jeg har den kliniske videreutdanningen og er snart ferdig med mastergraden.

Til forskjell fra for eksempel psykologien, hvor man i hovedsak har fokus på enkeltindividet, er man i familieterapien opptatt av systemet et individ inngår i. Man forsøker å forstå individet ved å se på helheten av relasjoner vedkommende er en del av. Helt fra samfunnsnivå til familie- og vennerelasjoner. En familieterapeut er mindre opptatt av å forstå utfordringer eller problemer som noe tilhørende individet, og er mer opptatt av å forstå det problemfylte som noe man opplever i relasjon til andre. For å komme med et eksempel, dersom det oppstår en konflikt mellom partnere vil en systemisk familieterapeut mene at denne konflikten finnes i rommet mellom partene. Når et par er opptatt av hvem som har skyld, eller også kanskje hvem som ER problemet, vil familieterapeuten holde fokuset på at ingen ER problemet og at utfordringer oppstår i samhandling hvor alle som inngår i kommunikasjonen bidrar til det som skjer videre. Man kan også si det slik at ingen ER aggressiv, men i en relasjon kan man bli aggressiv sammen med noen andre.

Det er viktig å understreke at man med dette ikke mener at ingen trenger å ta ansvar for sine handlinger. Det er menneskelig å feile og alle kan gjøre noe som skader en annen, uten at det nødvendigvis er hensikten. Som familieterapeut kan man komme til å møte en familie hvor et av familiemedlemmene har skadet et annet, ved for eksempel å utøve vold. Da vil ikke familieterapeuten mene at det er noen andre i familien som har ansvar for denne handlingen. 

Det finnes flere faglige retninger også innenfor den systemiske familieterapien, derfor vil man kunne møte familieterapeuter som jobber litt forskjellig. Likevel vil det være felles for alle at man jobber med kommunikasjonen mellom personer og hjelper til med å bedre relasjoner mellom par, familiemedlemmer og andre nære relasjoner. Det man ikke gjør, til forskjell fra for eksempel psykologer, er å utrede enkeltindivider og sette diagnoser.

Man kan også si det sånn at alle levende vesner inngår i systemer og at alt vi kommuniserer, både verbalt og ikke-verbalt, påvirker det som er rundt oss. Vi er konstant i endring og det samme er alt rundt oss. Så, det vi gjør er å flytte fokus fra det som skjer inne i individet og se nærmere på det som skjer mellom individet og det som er rundt. Dersom man opplever å føle seg fastlåst og ønsker endring, enten alene, i et parforhold eller i en familie, kan det være lurt å snakke med en familieterapeut som kan være med å undersøke hva som skal til for å få til endring. Til en familieterapeut kan man komme alene eller sammen med noen andre, for eksempel en partner eller et eller flere familiemedlemmer.

Som med alt annet er det alltid mange måter å forstå og forklare noe på, derfor vil jeg til slutt legge til at dette er min forståelse og forklaring av hva en familieterapeut gjør. Det er også en svært forenklet forklaring og man kunne si mye mer om dette. Videre på denne bloggen vil det forhåpentligvis bli enda litt tydeligere, hva en familieterapeut er opptatt av!

#Par #samliv #familie #forhold #terapi #relasjoner

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Familieterapeut Tonje Anine Løff

Familieterapeut Tonje Anine Løff

30, Oslo

Familieterapeut, Oslo og Akershus. På denne bloggen vil du finne kontaktinformasjon for timebestilling og faglige innlegg om familie, par, samliv og relasjoner. Dersom du har et tema du ønsker at jeg skal skrive mer om, kommenter gjerne et forslag! Ta kontakt for å lage en avtale på e-post: tonje@familieterapeut.net Min nettside finner du her: www.familieterapeut.net

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits