hits

Hva handler konfliktene egentlig om?

Inspirert av Gottmans 7 prinsipper for gode samliv vil jeg skrive noe om konflikter. Noe som forhpentligvis kan gi en pekepinn i forhold til hvordan man kan se annerledes p de utfordringene som oppstr i samlivet. Innenfor denne metoden skilles det mellom to ulike former for konflikter. Den ene formen er skalte konflikter som kan lses og den andre er konflikter som vedvarer. 

Det kan vre til stor hjelp bare ved forst forskjellen. En mte skille disse er ved kjenne etter p den flelsesmessige intensiteten ved konflikten. Lselige konflikter er vanligvis ikke s flelsesmessig opprivende eller intense fordi konflikten omhandler en situasjon eller et bestemt dilemma. Vedvarende konflikter er ofte svrt intense flelsesmessig og dere vil oppleve at de stadig dukker opp. Det kan vre at problemet dukker opp ved ulike anledninger i flere r, de kan virke ulselige og de forsterkes av dypere underliggende konflikt. Dere gjr ulike forsk p  lse konflikten, men kommer ingen vei.

Dersom man generelt er positive til hverandre, respekterer hverandre og kan lytte til hverandre er det svrt mulig sitte ned sammen for finne ut hvordan man lser de lselige konfliktene og kommer frem til kompromisser. Nr det gjelder de vedvarende krever det noe annet. Det krever at man sammen kan utforske de underliggende kreftene som handler om den enkeltes drmmer og som ofte er knyttet til viktige verdier og tidligere erfaringer i livet. For utforske dette m man vre i stand til skape et milj hvor det oppleves trygt for den andre fortelle om sine flelse, nsker og drmmer. Begge m kunne lytte og underske sammen med den andre. Det vil ikke vre et ml i seg selv lse problemet, men derimot kunne kom frem til forelpige kompromisser og forst den andre bedre. 

Det handler like mye om akseptere/bli bevisst at vedvarende konflikter eksisterer i alle samliv og at dersom du var sammen med en annen person ville konfliktene handlet om andre ting.

underske vedvarende konflikter er ikke alltid s lett legge tilrette for p egenhnd og da kan det vre en ide og oppske hjelp. Kjenner du deg igjen i dette og nsker hjelp, kan dere oppske en terapeut eller melde dere p kurs. Jeg kommer tilbake med mer informasjon om kurs senere. Poenget er at selv om det oppleves fastlst n, s er det mulig lse opp i det. Samtidig er det mulig forebygge at vedvarende konflikter kommer til et punkt hvor det fles fastlst og umulig.

For at et forhold skal lykkes er det flere ting enn lse opp i konflikter som er viktig. Man m ogs styrke forholdet ellers. Man m bli bedre kjent med hverandre, bygge vennskap og tillit og lage en unik vr historie. Er dere nysgjerrig p om dere kan styrke forholdet deres og f det bedre sammen, ta gjerne kontakt.

 

#Samliv #ekteskap #parforhold #kjrlighet #lykke #skilsmisse #brudd #fdetbedre #gottman #gottman7p #kurs #terapi

Hva er historien om deg?

En utbredt terapiform innen systemisk familieterapi, er Narrativ terapi. Denne tilnrmingen til terapi bygger p en forstelse av at vi alle uttrykker oss og forstr verden gjennom historier. Nr vi uttrykker oss til andre gjr vi det gjennom fortelle historier. Gjennom historier kan vi knytte sammen erfaringer fra fortiden med det vi opplever her og n. Denne kunnskapen kan vi igjen bruke til forutse/fantasere om hvordan fremtiden blir. P denne mten kan vi skape en sammenheng for det vi opplever i livet vrt, samtidig som vi kan gi mening til det som foregr rundt oss og inni oss.

Tenk deg hvor mye du opplever i lpet av livet. Alt du har sett, vrt med p, personer du har mtt, tilbakemeldinger og respons du har ftt fra andre, alle stedene du har vrt. Noe husker vi veldig godt, mens det er en hel masse vi glemmer og aldri tenker videre over. Hva om du har har skapt et plott for ditt liv og utformet hovedpersonen i dine historier, som er deg? Hva om du ogs har laget rollekarakterer til andre viktige personer i livet ditt? Deretter har du tilpasse din forstelse av alt du opplever til ditt plott. Da vil det du tar med deg videre av det du opplever, vre det som passer inn i din historie om deg. Hva om du begynte forme ideen om din rollekarakter allerede fra du var liten. Du var mamma og pappas lille prinsesse, du fikk andre til le, du var flink til det meste du foretok deg. Du var ansvarlig og lydig. Du fr etterhvert en lillesster som fr mye av oppmerksomheten til foreldrene dine. Hun er rampete og fr stadig store flelsesutbrudd. Hun er den som delegger alle lekene dine, som aldri hrer etter p det hun fr beskjed om, tester alle grenser. Du hjelper etterhvert foreldrene dine og konsentrerer deg om skolen. Du kunne noen ganger nske at du var like rampete som ssteren din, snn at du fikk like mye oppmerksomhet. Snn fortsatte det videre mens du vokste opp. Du gikk ut i verden og var den som fikk gode tilbakemeldinger fra alle lrerne dine, du fikk stadig hre hvor flittig og flink du var, s ansvarlig. Du var alltid blid og positiv. Vennene dine kommenterer stadig at du er den som passer p alle de andre og srger for at alle har det bra. P videregende er du den som ikke drikker p fest, du passer p venninnene dine. Du har ikke tid til gutter. Lillessteren din er stikk motsatt nr hun starter p videregende. Nr du sitter p universitetet og leser til sent p kveld er hun p fest og foreldrene dine m kjre rundt lete etter henne. Hun trenger deg stadig vekk nr hun har kjrlighetssorg og fler seg utnyttet av nok en gutt. Du trster og stiller opp, for alle rundt deg.

Hres det ut som et slags plott? hres det ut som det kunne vre snn at du da ville fortsette forst deg selv ut fra denne rollen som du har skapt? At andre dermed vil hjelpe deg med opprettholde denne rollen? At din forstelse av det du opplever i livet vil tilpasses til dette plottet? "Klart jeg ikke blir langt merke til, jeg er jo bare hun ansvarlige og kjedelige", "jeg m f en A p den prven, det er jo det jeg er god p, hva vil jeg vre ellers?". Hvilket plott finnes i livet til ssteren? Hvilke historier vil hun fortelle om seg selv?

Det er egentlig en veldig liten del av det som foregr rundt oss og de inntrykkene vi utsettes for som vi faktisk "lagrer" er bevisst p. Hvor stor betydning tror du da vre historier, om hvem vi er, har for hvilke inntrykk som lagres i minnet vrt? hvor mange andre fortellinger kunne vi ftt? Eller hvor mange flere lag kunne historiene hatt, dersom vi var opptatt av andre ting og lagret andre inntrykk? Et slikt perspektiv kan pne for nye forstelser av en selv. Fre til endring, til lse opp noe fastlst. Noen ganger fler vi at deler av oss selv, tanker, flelser eller meninger, kolliderer med den vi er. Det jeg liker si, som jeg hrte gjentatte ganger fra en veileder p studiet, var "bde og, og samtidig". Hvem vi er, kan vre flere ting og vi kan ha flere ulike sider. Hvis vi lser opp i plottet om hvem i vi er og lager rom for flere historier, hvor alle er like sanne, kan vi oppleve strre frihet.

Hvilken rolle har du skapt til deg selv? har du flere? hvilke egenskaper tilhrer rollen(e)? Gir det mening for deg at vi mennesker snakker og tenker i historier?

 

Stem for tilhrigheten, vi er alle flokkdyr!

Jeg hper dere alle bruker stemmeretten og tenker p hvilket samfunn dere nsker for neste generasjon! Det kan vre vanskelig vite hvilket parti man skal velge. Ofte er det snn at man synes flere har noen gode poeng, samtidig som man ofte ikke kan finne et parti hvor man er enig med alt. Det kan fles som det er s mye sette seg inn i, at man nesten ikke orker prve. Man kan oppleve at man ikke helt vet hva man mener om noen av sprsmlene i valgomatene.

Det som gjr det ganske lett for meg ta et valg i denne runden, er at noe skiller seg s tydelig ut fra resten! Det gjorde ingenting at jeg ikke var enig med absolutt alt hos partiet jeg valgte, og jeg stod mellom flere denne gangen. Det som gjorde det lettere var at jeg var s sikker p hva jeg IKKE ville stemme. Noen stemmer i denne valgkampen er rett slett s usunne og skadelige at jeg blir virkelig redd for hva fremtiden vil bringe med disse stemmene i regjering. Da er det s mye lettere ta et valg. Jeg m velge et av de partiene som srger for at rasisme, egoisme og ignoranse IKKE blir kjernen i vrt samfunn. Plutselig handler det ikke om annet for meg, enn srge for at det er medmenneskelighet, inkludering, fellesskap og ansvarlighet som vinner frem! 

Enten det er kriminalitet, rus, vold, terror, ekstremisme, selvskading, selvmord, eller ensomhet vi snakker om, s bunner det stort sett alltid i mangel p tilhrighet. fle seg inkludert, respektert og forsttt er noe av det viktigste for oss alle. Mennesker er flokkdyr og vi sker fle tilhrighet hos andre. Derfor er det disse verdiene vi som samfunn m stille oss bak! Vi m ta vare p hverandre, alle sammen, uten vilkr. Alle mennesker er like mye verdt og min velferd er ikke mer rettferdig enn noen andres. Stemmen vr i dette valget er ogs avgjrende for de som ikke kan stemme selv, nemlig dyrene og miljet. De fr ikke vre med bestemme, men fakta er at dersom vi ikke stemmer for deres beste, stemmer vi ogs frem vr egen undergang. Da spiller faktisk ingenting av det andre noen rolle lenger. Skattekutt og velferd er helt uvesentlig dersom vi ikke frst tenker p dyreliv og milj.

Godt valg alle sammen, stem for tilhrighet og fellesskap!

#valg2017 #dyr #milj #tilhrighet #flokk

Hemmeligheten bak ekteskapene som varer!

Blogger og forfatter Mark Manson er n nygift og ba i den sammenheng om rd fra sine lesere om hva som fr et ekteskap til vare. Han spesifiserte at han nsket svar fra personer som hadde vrt gift i mer enn 10 r og fortsatt var lykkelig gift. Han fikk rundt 1500 svar! Ut av dette har han satt sammen 14 punkter for et lykkelig og varig ekteskap. Punktene er basert p de svarene som var gjentagende. For svarene han fikk var ganske tydelige. De som svarte var fra ulike livssituasjoner og land, med ulike historier om livets tragedier og triumfer. Tittelen p blogginnlegget hans er: Every successful relationship is successful for the same exact reasons. Jeg skal ta med noen av punktene hans her, men jeg anbefaler deg lese hele innlegget hans.

 

1. Velg partner ut fra de rette grunnene

Under dette punktet skriver han mer om hva man ikke br gjre enn hva man skal gjre. Det handler om hva som er drlige grunner for velge en partner dele livet med. Budskapet er: ikke velg en partner fordi noen har presset deg til det. Om det er venner eller familie. Ikke velg den frste og beste fordi du ikke nsker vre singel lenger. Ikke finn en partner fordi du fler deg nedfor/deprimert/ulykkelig i hp om at noen skal f deg til fle deg bedre. Ikke velg noen ut fra hva som ser bra ut p papiret eller p bilder. 

Velg den personen du beundrer og blir inspirert av. Den personen du elsker tilbringe tid sammen med. Det er denne felles dyptflte beundringen og respekten for hverandre dere kan bygge videre p. Uten den, vil alt annet kollapse.

2. Ha realistiske forventninger til parforhold og romantisk kjrlighet

"Romantic love is a trap designed to get two people to overlook each other?s faults long enough to get some babymaking done. It generally only lasts for a few years at most. That dizzying high you get staring into your lover?s eyes as if they are the stars that make up the heavens ? yeah, that mostly goes away. It does for everybody. So, once it?s gone, you need to know that you?ve buckled yourself down with a human being you genuinely respect and enjoy being with, otherwise things are going to get rocky."

Jeg kopierte inn Mansons egne ord her, fordi jeg synes han sier det bedre enn jeg kunne gjort med egne ord. Det hres kanskje litt kjipt ut, sagt p den mten? Likevel er det et veldig viktig poeng. Stormforelskelsen kommer til roe seg ned. Heldigvis betyr det ikke at du aldri igjen vil ha sommerfugler i magen nr du ser p din kjre, men det vil ogs kunne g lange perioder hvor du ikke gjr det. Hvor dere innhentes av hverdagen og mangel p svn, stress og mas gjr at dere er mer irritert p hverandre enn dere har sommerfugler i magen. Varig kjrlighet, den som fr et parforhold til vare livet ut, handler om velge st sammen, ogs i disse periodene. Det er den kjrligheten som handler om valg. velge hverandre, igjen og igjen. velge den andre ogs nr det ikke ser fullt s glamorst ut. Det er som Manson sier mange som lar seg fange av og blir avhengig av den romantiske kjrligheten som svinger opp og ned. Det er den varige kjrligheten som er tffest og ogs den som gir mest genuin gevinst. I motsetning til  gi deg berg-og-dalbane-lignende flelser, eller "highs" som han kaller det, vil den varige og ekte kjrligheten som ikke alltid er s glamors, gi deg lykke.

3. Respekt, fremfor kommunikasjon

Det som kanskje er mest vanlige snakke om som grunnlag for et godt parforhold, er god kommunikasjon. Underskelsen til Manson viser derimot, at det er viktigere jobbe med respekten. Det som gikk igjen i svarene han fikk var at drlig kommunikasjon er uunngelig i et langt ekteskap. 

"My sense is that these people, through sheer quantity of experience, have learned that communication, no matter how open, transparent and disciplined, will always break down at some point. Conflicts are ultimately unavoidable, and feelings will always be hurt."

Det som kan redde dere nr disse periodene oppstr, nr du ser sint p din kjre, nr du faktisk ikke klarer kjenne kjrlighet for partneren og dere ikke klarer kommunisere godt sammen, er respekt for hverandre. Det ha en grunnleggende respekt for hverandre i bunnen, hvor dere tror p hverandre og stoler p at den andre alltid gjr s godt hun eller han kan, ut fra hvor de er. Respekter ogs deg selv. Like viktig som respektere partneren din, er det at du respekterer deg sel. Dersom du eller partneren din ikke respekterer dere selv, vil det vre utfordrende ta i mot respekt fra den andre.

Manson gir ogs noen gode eksempler fra sine lesere om hva som ligger i ordet respekt. Hva betyr det respektere hverandre? Les gjerne innlegget hans og kommenter gjerne ogs her p min blogg, hva betyr det for deg vise respekt i et parforhold?

Manson har et eget punkt om hvordan man har bedre krangler. Det handler mye om det samme som str over her. Han viser til Dr. John Gottman som er strst p dette feltet og har gjort 30 rs forskning p nettopp hva som fr et ekteskap til vare. Han kan til og med forutse hvilke forhold som vil ende i skilsmisse. Det viser seg at gode og varige forhold ogs ofte opplever krangle, til og med ofte. Han ramser opp noen regler for "god" krangling.

Han har ogs et punkt og bli gode til tilgi hverandre. Tilgivelse er essensielt for et godt og langt ekteskap.

4. Snakk pent, om alt

Manson mottar hundrevis av e-poster fra lesere som har utfordringer i parforholdene sine. Han har lagt merke til at det er mange temaer som gr igjen i disse e-postene og at han ofte svarer det samme:

?Take this email you just sent to me, print it out, and show it to your partner. Then come back and ask again.?

Det velge vre srbar og dele det som plager deg bygger intimitet. I et livslangt forhold er det viktig trre og tilfre forholdet de vonde samtalene ogs. Det er snn man kan utvikle seg sammen og beholde nrheten. Manson sammenligner med det tilfre musklene dine smerte for at de skal vokse og bli sterkere. Det samme gjelder for et parforhold. Du m tilfre til smerte, gjennom srbarhet, for at forholdet skal vokse og bli sterkere. Etter respekt, var ogs tillit nemlig noe av det som gikk igjen i svarene Manson fikk. 

Da er det ikke bare snakk om tillit som i stole p partneren nr han er ute i verden uten deg. Det ikke bli sjalu dersom partneren snakker med noen andre. Nr det handler om skulle f et parforhold til vare livet ut er det helt andre og dypere tillitsforhold som gjelder. Det kunne stole p at partneren din vil vre der for deg hvis du blir alvorlig syk, stole p at partneren din kan ta vare p barna en uke i strekk alene, stole p at partneren har kontroll over deres felles konomi og tar gode valg for dere som et team. Kan dere stole p hverandre og vite at den andre ikke vil snu ryggen til deg hvis du gjr en feil?

Han kommer ogs med noen eksempler p hvordan man bygger tillit. Si det hvis noe plager deg. De ekle usikkerhetene du har som du helt ikke vil at noen skal vite om, del dem med partneren din. Tr gi lovnader til partneren din og velge flge dem opp! 

5. Det trengs to lykkelige individer

Kodeordet her er, to individer. Som skal fungere som et team og prioritere hverandre. Man hrer ofte om ofre seg for forholdet og for den andre, og for kjrligheten. Ogs for barna sine skal man ofre seg. Det er noe veldig riktig i dette. Man m vre villig til ofre seg selv for leve i relasjon til andre. Man kan ikke alltid sette seg selv frst.

Samtidig, s bestr et lykkelig ekteskap av to lykkelige individer. Begge m ha mulighet til utfolde seg, ha sin egen identitet, sine egne hobbyer og interesser. Det er viktig gi hverandre plass til vre seg selv og til ta vare p seg selv. Det ta kontroll over partneren eller overgi all kontroll til partneren, for gjre seg selv eller den andre lykkelig, er ikke lsningen. Det var det unike ved partneren som i utgangspunktet gjorde oss tiltrukket i utgangspunktet, det er viktig at denne identiteten ikke delegges. Selv om to personer p en mte vokser sammen over tid og man kanskje naturlig vil endre seg noe i prosessen, s er det viktig ikke forske forandre partneren. 

Han har et eget punkt om det omfavne hverandres endringer og utvikling. Det handler i hovedsak om at man vil endre seg i lpet av et liv sammen. For mange kan det vre skummelt nr partneren endrer seg, nsker nye ting osv. For at et forhold skal kunne vare i flere tir m man trre omfavne disse endringene hos partneren og sttte disse. 

7. Sex er viktig

Leserne til Manson har kommentert at sex er viktig for et sunt parforhold. Flere kommenterte at man kunne se p sexlivet for si noe om forholdet generelt. At det frste som forsvinner nr forholdet gr drlig er sex. Flere kommenterte ogs at sex kunne gjre parforholdet bedre dersom de opplevde utfordringer. Noen hadde gtt s langt som legge inn sex i timeplanen for vre sikker p at de tok seg tid til det. Det kan jo hres forferdelig kjedelig ut skulle planlegge sex. For mange er selve poenget med sex at det er spontant og impulsivt. Det er vel og bra, men det er et godt poeng at det er viktig for parforholdet, nrheten og kontakten. Hvorfor skulle man da ikke planlegge det inn og prioritere det, slik man gjr med alt det andre viktige som m prioriteres. Noen av leserne som kommenterte hadde ogs gtt s langt som bruke sex som medisin i perioder med mye stress og utfordringer i forholdet. De planla at de skulle ha sex hver dag i en uke, og etter den uken opplevde de at noen av problemene de hadde hatt smuldret bort.

On that note, les hele innlegget til Manson med enda flere gode tips fra lesere som har ftt til lange og lykkelige ekteskap!

#kjrlighet #ekteskap #parforhold #samliv #sexogsamliv #familie #livetut #forlovelse #sndag #hverdag #respekt #tillit 

Vinn appen som styrker parforholdet!

Jeg ble nylig gjort kjent med en ny samlivsapp som har ankommet App Store. Det er en app som skal bidra til kickstarte den gode samtalen i parforholdet. Jeg var s heldig f tilgang til appen for teste den ut, og jeg m si at jeg synes det er en svrt god oppfinnelse. Jeg er samtidig veldig begeistret over at det er et ektepar som sammen har utviklet appen. De har lang fartstid sammen og de har oppdratt 3 barn som n er i alderen 10-16 r. Jeg synes det er fantastisk at de nsker bidra til bedre samtaler for andre par der ute og har engasjert masse av sin tid energi i dette!

Appen heter Snakk sammen og inneholder nye utvalgte og formulerte samtalestartere. Den kan bidra til f igang praten i parforholdet nr dere fler at det er litt "tomt for samtaleemner". Jeg har hrt mange si at de nsker ha flere gode samtaler med partneren sin. Med denne appen kan dere sitte ned sammen ta for dere ulike temaer, med tilhrende sprsml, som dere kan svare p sammen. Eller du kan se p den alene og f tips til hvordan du kan starte gode samtaler med din partner. Jeg synes det er viktige temaer og mange sprsml det kan vre lurt snakke mer om nr man tenker p dele livet sammen. Den kan hjelpe dere til bli enda bedre kjent med hverandre og kanskje lre/oppdage noe nytt. Dette sier utviklerne av samlivsappen:

"Vi hper med Snakk sammen  gi par rundt omkring i Norge en skikkelig vitamininnsprytning, og dyrke frem solide og nre forhold, som de mange har et ubenyttet potensiale til utvikle. Mobiltelefonen har nok mange forhold p samvittigheten, med den altoppslukende effekten den kan ha p mennesker, men med appen Snakk Sammen kan vi snu p dette, slik at Nokias gamle slagord connecting people blir sant igjen."

Her er link til appen for Android: https://goo.gl/YVTMXg
Her er link til appen for Apple:  https://goo.gl/ee9a7H

Her kan du se en illustrasjon av hvordan appen ser ut, med de ulike temaene:

 

Appen har bde sprsml som gjr at man kan f dype og meningsfulle samtaler og litt mer humoristiske samtaler. Det som er s fint med en app er at den er tilgjengelig uansett hvor du er. Om man er p hyttetur eller er ute og gr en tur, s kan dere bare ta den frem nr som helst hvis dere nsker f igang samtalen. Sprsmlene har blitt utformet av ekteparet som str bak utviklingen av appen, sammen med flere andre par i ulike aldere som har vrt med teste appen. Ekteparet har kommet p sprsmlene sammen underveis i prosessen og hver for seg. Noen av sprsmlene er inspirert av artikkelen som gav dem ideen til appen, "The 36 Questions That Lead to Love", New York Times. 

Appen koster vanligvis 249,- noe som hres dyrt ut, men det er billig i forhold til andre varianter som finnes p markedet eller kjpe en fysisk versjon (kortstokk) i butikken! Akkurat n har de en kampanje hvor den koster 55,- Jeg har ftt en kode som jeg kan f lov gi bort, dersom det er noen der ute som nsker teste den ut? Dersom du nsker den kan du kommentere innlegget, evt gi en tilbakemelding om hva du tenker om en slik app? Skulle det vre flere som nsker seg en app vil jeg trekke en vinner etter kl 15 i morgen. Uansett s synes jeg det er verdt sjekke den ut!

#parforhold #samliv #samtale #kjrlighet #forhold #familie #ekteskap #samboerskap #kjrester #livetut

Pusten gir deg bedre kognitiv funksjon!

Ny forskning publisert i The Journal of Neuroscience viser at rolige innpust via nesen, det de kaller nasal breath, gir kt kognitiv funksjon og bedre kontakt med flelser. 

Det er veldig spennende nyheter med tanke p at rolig og kontrollert pust gjennom nesen har vrt bevisst brukt i yoga gjennom rhundrer allerede! 

Denne nye forskningen viser at innpust via nesen pvirker et omrde (lukte-regionen) som sender elektriske signaler til omrdene i hjernen som heter Amygdala (som pvirker/prosesserer flelser) og hippocampus (som styrer bde minner og flelser). Luktesystemet vrt er visstnok koblet til det limbiske systemet i hjernen (lett forstelig informasjon om hjernen finner du ogs her) som styrer minner, flelser og adferd, det er ogs derfor vi kan bli sterkt flelsesmessig pvirket av en lukt som vekker minner hos oss. Det forskerne n har kommet frem til er at innpusten gjennom nesen, selv uten lukt, kan pvirke minner og flelser. De foreslr her at en mte forst dette systemet p er som et orkester, hvor nasal innpust fungerer som selve dirigenten og kan styre rytmen for minne og flelses regionene vre i hjernen! Jeg synes dette er veldig fascinerende og gy at forskningen kan bekrefte virkningen pusten har.

Forskerne gjorde forsk med 60 forskspersoner og testet hvilken effekt nasal pust hadde p deres minne og flelsesmessige adferd. Funnene viser at innpusten vr er som en fjernkontroll for hjernen. Vi kan derfor kontrollere og optimalisere kjernefunksjonene ved hjelp av pust. Mer spesifikt innpust via nesen. De s blant annet man husket bedre det man lrte mens man gjorde innpust med  nesen. 

Dermed, pusten vr kan gi oss bedre minne og mer "klarhet", bedre flelseskontroll og mer ro ved at bde innpust og utpust som er rolig kontrollert kan bidra til roe ned nervesystemet vrt.

I Ashtanga yoga er pusten essensiel, pust kun gjennom nesen. Det er pust sammen med bevegelse som er selve kjernen. Det gir et kraftig og virkningsfullt fokus, som har lrt meg masse. Selv uten at jeg hadde lest noen forskning p dette, kunne jeg merke at det bruke denne pusten utenfor yogapraksisen ga meg ro og klarhet. Deilig nr vitenskapen bekrefter det kroppen allerede vet.

S, ha en fin tirsdag og husk: pust med nesa innimellom! 

 

Pust inn, pust ut og finn nye mter bevege deg p.

 

Vold i hjemmet, brudd og barnas beste

Skilsmisse og skilsmissekulturen har ved flere anledninger vrt oppe til debatt i ulike aviser og tidsskrift. Nr jeg skriver om skilsmisse i dette innlegget, s mener jeg like mye opplsning av samboerforhold, jeg burde ogs muligens heller bare skrevet brudd. Kort fortalt kan vi si med sikkerhet at det ikke finnes noe som heter en helt grei skilsmisse som ikke pvirker barna eller gjr noe med en familie. Det finnes likevel gode, mindre gode og drlige mter hndtere en skilsmisse p, med tanke p hvor skadelig den blir for de involverte, spesielt barna. Man m trre innse at skilsmissen kommer til pvirke barna uansett hvordan man gjr det. Jeg synes det som skrives i denne artikkelen hos Tidsskrift for norsk psykolog forening er viktig:

"Mange barn opplever foreldrenes samlivsbrudd som en livskrise. Det vet organisasjoner som Voksne for barn, Forandringsfabrikken og Barneombudet, som er mye i kontakt med disse barna. Det vet ogs psykologer, som Sissel Gran. Nr man sier at det gr bra med flesteparten av barna, m man sprre: Hva er bra? Fullfrt utdanning og grei oppfrsel sier ikke nok om det, uttalte Gran til Morgenbladet i 2013" 

Artikkelen i morgenbladet som det henvises til her er denne: Skilsmissetanker, av Sissel Gran. Denne artikkelen tar opp hvordan det  ta ut skilsmisse er en tilkjempet rettighet og man vil helst slippe drlig samvittighet. Derfor har det i de senere r vrt mye fokus p hvordan man kan gjennomfre en skilsmisse med minst mulig pkjenning for barna. Fordi skilsmisse er blitt s vanlig n, skal det liksom gjre mindre vondt for den enkelte, ppeker hun. Videre skriver hun s fint "Kjrlighet handler om hre til. Vi voksne kan slutte elske hverandre og finne ny tilhrighet, men barn er knyttet til sine foreldre for alltid"

Det beste for barn er helt klart at de kan leve i et stabilt, godt og trygt hjem med begge sine foreldre. Nr det er sagt, s er det ikke ndvendigvis det beste for alle barn at foreldre holder sammen for enhver pris!

Det er for eksempel ikke til det beste for barna at du som forelder blir i et forhold hvor du utsettes for vold. Etter flere rs arbeid p krisesenter, har jeg hatt mange samtaler med kvinner og menn som blir i voldelige forhold for barnas skyld. De har ofte en opplevelse av at det verste de kan gjre for barna er bryte opp familien. De har kanskje blitt truet med at de vil miste omsorgen eller bare ikke holder ut tanker p ikke se barnet hver dag. Jeg bermmer denne innsatsen, for det er virkelig en innsats man gjr, hvis man blir i et forhold hvor man mister seg selv og til stadighet lever med bde ydmykelse og frykt. Det er mye arbeid som legges ned i glatte over det vonde for forske gjre hverdagen s "normal" som mulig for barna og for srge for at andre ikke oppdager hva som foregr. Nr jeg skriver at jeg bermmer denne innsatsen er det fordi det er hardt arbeid, og man setter seg selv fullstendig til side, for det man tror er det beste for barna. Det er ikke det samme som at jeg mener at det er akkurat denne innsatsen man burde gjre. Og det er viktig at alle forstr at dette faktisk ikke er det beste for barna "holde ut".

Hvis du som leser dette er en av de som har overlevd og kjempet gjennom flere r for holde ut i et forhold som ikke gjr deg godt og som til og med er skadelig for deg, s vil jeg fortelle deg dette: Du har kjempet lenge nok. Du har vrt tapper, men n bde kan og skal du, slutte kjempe! For det er ikke bra for deg, og det er faktisk ikke bra for barna dine heller. Nyere forskning har vist at det oppleve at en forelder blir utsatt for vold er minst like skadelig, eller mer skadelig, enn om barnet selv ble direkte utsatt for vold. Det er ingenting som heter at "barnet ikke fr med seg det som skjer". Barnet opplever ogs det du opplever. Sjansene for at barnet ditt selv vil utve vold, vil havne i et voldelig forhold, vil utfre kriminelle handlinger, ruse seg eller skade seg selv p andre mter som voksen, er store dersom du ikke gjr noe annet for barnet ditt fremover. Andre konsekvenser for barnet kan vre at barnet utvikler en aggressiv adferd, ikke lrer hndtere konflikter, ikke lrer  regulere egne flelser, fr konsentrasjonsvansker og gjr det drligere p skolen, fr drlig selvflelse og generelt drligere sosial og emosjonell utvikling.  fordele skyld frer ingen vei for noen akkurat n, men handle, som i bryte mnsteret og ta barna ut av et liv med vold er det viktigste du gjr. 

Det finnes ulike former for vold, man deler ofte inn i psykisk vold, fysisk vold, materiell og konomisk vold, seksuell vold, latent vold og n i senere tid ogs digital vold. Fysisk vold er ofte mest tydelig og penlys for oss. Det er nr noen slr, sparker, dytter, lugger, klyper, holder fast, kvelertak, slr med gjenstander osv. S er det snn at den fysiske volden aldri kommer alene. Den fr alltid flge av psykisk vold og latent vold. Latent vold betyr at dersom noen har sltt deg en gang, for f viljen sin, da vet du at det kan skje igjen. Det kan faktisk hende at vedkommende ikke trenger sl igjen, fordi du er s redd at du tilpasser deg, slik at du unngr provosere. Det er som et usynlig tak, en grense som du vet du ikke m krysse. Den som har utsatt deg for vold kan neste gang bare lfte hnden, true eller bli eksplosivt sint for at du blir redd og tilpasser deg til nsket adferd. Du vet for eksempel akkurat hvor mye du kan si imot partneren din fr grensen er ndd, hvor sint du har lov til bli, hvor lenge du kan vre ute eller hvor lang tid det kan g fr du svarer p melding eller tatt telefonen. Dette er samtidig en form for psykisk vold. Slik som direkte trusler, ydmykende kritikk og kontrollering. Kanskje slutter man mte venner eller familie fordi partneren lager s mye vanskeligheter og sier s mange stygge og nedsettende ting til deg fr og etter du mter dem. Kanskje vet du at du m sitte p telefonen med partneren hele tiden mens du er ute. Kanskje spr vennene dine deg hvorfor du m skrive tekstmeldinger hele tiden og du fler deg ille til mote. Da lar du kanskje heller vre. Det kan ogs hende du opplever at partneren er iskald mot deg og ikke snakker med deg p flere dager fr eller etter du har vrt ute med venner. Det fles kanskje s ubehagelig at du heller lar vre.

Materiell vold handler om nr volden gr utover gjenstander. Nr noen blir s sint at de kaster ting i veggen eller til og med raserer et rom. Noen ganger kan det g s langt at ting man er glad i blir delagt, klr klippes i stykker osv. Med konomisk vold menes ofte at noen bruker konomi til kontrollere en annen. Eller at man utnytter den andre konomisk. Veldig typisk kan et eksempel vre at mannen har sttt for den konomiske inntekten til familien, mens kvinnen har vrt hjemme med barna. For kontrollere kvinnen kunne da mannen srget for at hun alltid mtte sprre om penger til ting hun trengte. Han kunne dermed srge for at hun har f muligheter til gjre noe utenfor hjemmet, svrt lite frihet og true med at hun og barna ikke vil klare seg uten han. Et annet aspekt som er vanlig i samfunnet i dag er dette med oppholdstillatelse i kombinasjon med konomi. Mange kvinner, og ogs noen menn, opplever at de komme til Norge etter ha giftet seg og trues med bli kastet ut av landet dersom man ikke "oppfrer seg".

Seksuell vold omhandler alle seksuelle krenkelser og forsk p presse noen til seksuelle handlinger mot deres vilje. Det er for eksempel ogs et seksuelt overgrep om du blir tvunget til sex/ikke har mulighet til si nei til sex med partneren din. Dine grenser for nr og hvordan du vil ha sex gjelder uansett, ovenfor partneren, venner, bekjente og ukjente. 

Digital vold er noe som er en litt nyere kategori av vold. Det gjelder for eksempel overvkning og kontroll via mobil og internett, trakassering p telefon, sms og sosiale medier. N kan man nemlig poste stygge meldinger om andre p sosiale medier og henge ut, samt true ved bruk av disse kanalene. Det som ogs skjer er at noen presser eller lurer andre til bli tatt bilde av under sex og at dette brukes som trussel i etterkant, hvor man truer med legge ut p sosiale medier. Det kan ogs vre at man har gtt med p ta bildet, eller til og med har sendt det selv. Det er likevel vold og ulovlig dele dette p sosiale medier.

Sk hjelp
Det er mulig f hjelp dersom den ene, eller begge, i forholdet har et voldsproblem og utfordringer med kontrollere temperamentet sitt. Det er ikke alltid slik at det er kun den ene parten som utver vold. Ta kontakt for f hjelp, det vil aldri g bra dersom du bare blir og hper at det skal g over. Det finnes hjelp f, bde for dere begge i forholdet, eller for deg/deg og barna. Det finnes noe som heter alternativ til vold, dere kan oppske et familievernkontor og du kan finne mer informasjon p nettsiden dinutvei.no. Selv om det pvirker alle barn oppleve et brudd mellom foreldrene, s tr jeg pst at det bruddet koster dem veldig mye mindre enn det gjr ha en oppvekst med vold.

Jeg har som nevnt tidligere stor p tro p at endring er mulig. Jeg er likevel helt sikker p at endring bare er mulig dersom man er villig til se at endring er ndvendig. Man m nske f hjelp til endring. Man m innse at man har et voldsproblem og innse at man har utvet vold mot den andre, samt vre villig til ta ansvar for det. Dersom du er i et forhold med noen som ikke tar ansvar for utsette deg for vold og som ikke nsker at dere skal oppske hjelp sammen, vil det ikke bli bedre av seg selv. Da br du forlate forholdet, spesielt hvis du har barn har du et ansvar for beskytte barna fra et liv med vold. Det ansvaret overgr alt.

S er det dessverre slik at nr "barnets beste" legges til side, og man har den kunnskapen som gjr at man vet bedre enn bli i volden for barnets skyld, s er det likevel ikke lett g. Det gjelder ogs for alle som ikke har barn. Det er uansett ikke lett bestemme seg for bryte ut av et voldelig forhold. Derfor skriver jeg det igjen. Sk hjelp! Srg for at du har noen profesjonelle  snakke med, begynn der. Det er etter min erfaring hpet og minnene som holder en tilbake. Sammen med de fantastiske gode stundene. For det er helt klart gode stunder ogs, ellers hadde du nok ikke holdt ut. Det som er skummelt er at disse gode stundene fr en s enorm kraft og fles s fantastiske, fordi nedturene er s bratte. Nr det til tider er s fryktelig vondt nede p bunnene er det s deilig komme opp for luft. Dermed blir det tft gi slipp p de gode yeblikkene. Selv om de nesten ikke finnes lenger, de utgjr kanskje bare 10% av tiden dere har sammen, eller mindre. Men det er nok til gi hpet nring til gro. Hpet om at det kan bli bra, hvis bare... 

Derfor, snakk med noen! Du trenger hjelp til slippe tak i hpet, snn at du kan gjre det som er riktig for deg selv, og eventuelt barna dine. Spesielt barna dine.

#barnetsbeste #familie #parforhold #barn #vold #dinutvei #terapi #brudd #skilsmisse #helse #familieogbarn

Nr flelser undervurderes..

Flelser undervurderes hele tiden. Andres flelser rundt hendelser, opplevelser eller situasjoner kan fles sm og ubetydelige, for de som ikke opplever det. Det kan vre en venn, en kollega, et familiemedlem, partneren eller barnet ditt som uttrykker sterke flelser for noe du ikke kan forst eller sette deg inn i. Det er s lett at man bagatelliserer noens flelser fordi man enten ikke synes flelsene gir mening eller fordi man nsker fjerne flelsen hos den andre. Har du noen gang sagt "ikke tenk p det, det er ikke verdt det!" til noen du bryr deg om, nr de forteller deg om noe de er skuffet, fortvilet eller sint for? Eller har du fortet deg med gi "gode" rd? 

Har du noen gang opplevd at du forteller noen om en skikkelig kjip opplevelse, en hendelse p jobb hvor du flte deg tilsidesatt, et svik du har opplevd fra en venn eller partner, flelser av ensomhet, urettferdighet, eller ikke bli hrt? Har du noen gang opplevd fle at den du forteller det til ikke hrer deg eller fr deg til fle deg dum fordi du hisser deg opp over bagateller? Det er ingen god flelse. 

Hvilken forskjell tror du det gjr, dersom den du forteller det til lytter til det du sier og anerkjenner flelsen du sitter med? Enten det er sinne, sorg, skuffelse eller redsel? Hva om den du snakker med tar seg tid til dele flelsen med deg? bekrefter at den er gjenkjennbar og forstelig? Hva gjr det med deg? Kanskje det etterp kunne vre mulig at dere sammen tenkte ut mter fle seg bedre p?

Ta barnets flelse p alvor

Visste du at det aller viktigste du kan lre barnet ditt, er evnen til regulere flelser? Det kunne regulere flelsene vre er en av de viktigste evnene vi har for hndtere livet. For lykkes med relasjoner rundt oss, i arbeidslivet og for hndtere utfordringer livet gir oss. Dersom vi opplever at omsorgspersonene vre viser oss at alle flelsene vre er ufarlige og naturlige, blir vi trygge p at det vi fler er "riktig" og at det er trygt dele dem med andre. Dersom omsorgspersonene vre mter flelsene vi har, tuner seg inn p dem og hjelper oss med organisere og regulere dem, lrer vi etterhvert gjre det p egenhnd. Eller ske til andre dersom vi igjen blir overveldet av flelser senere i livet. Nr du str ovenfor en illsint og "trassen" snn eller datter, kan du tenke p det som en mulighet. En mulighet for deg til gjre noe av det viktigste du kan gjre for barnet ditt. Du kan benytte muligheten til koble deg p barnet ditt sin overveldende flelse og skape en trygg tilknytning som gjr flelsen hndterbar for barnet og gir dere et enda nrere forhold. Det er lett bli oppgitt eller irritert og kanskje til og med sint, nr barnet reagerer med voldsomt sinne eller sorg for noe du synes er uvesentlig, men dersom du reagerer med vise dette forteller du barnet at flelsen de har er feil. Faren ved ikke bli mtt p flelser nr man er barn, er at man som voksen ikke tror man kan dele flelser med andre og holder alt inne. Hvis man ikke klarer hndtere flelsene sine er det for eksempel strre sjanse for at man bedver dem med rus.

Se for deg at du setter en grense for barnet ditt, for eksempel at "n er det ikke lov se p tv lenger". Barnet blir sint og utagerer. Dersom du blir sint og sier "du trenger ikke vre sint" eller lignende, eller i verste fall truer barnet, lrer ikke barnet at det er greit vre sint eller hvordan det roer seg ned. Dersom du nsker vre det John Gottman kaller en emosjonell coach for barnet ditt, m du frst tune deg inn p flelsen barnet har og vre sammen med barnet i flelsen, deretter vre bestemt og vise at du er en trygg forelder som bestemmer og hjelpe barnet til roe seg ned igjen. 

Ta partnerens flelser p alvor

Jeg har hrt flere ganger at en av partene i et forhold opplever at den andre hopper rett til problemlsning nr de forteller om noe vondt eller vanskelig de har opplevd. Jeg hrer et nske om at partneren skal lytte og gi sttte til den vonde flelsen de har. De nsker kanskje ikke rd eller lsninger, bare noen som hrer og forstr. Det blir ofte ikke s vanskelig f det bedre eller finne lsninger p egenhnd etterp, dersom man frst opplever fle seg forsttt. Se for deg at du forteller partneren din om en vanskelig situasjon du stod i p arbeidsplassen og hvor frustrert det gjorde deg. Det kan lett oppleves som kritikk dersom partneren din med en gang kommer med forslag til hvordan du kunne hndtert situasjonen, hva du kunne gjort annerledes eller hvor feilen l. Husk dette neste gang partneren din deler sine flelser med deg, enten det er flelser av glede eller vanskelige flelser, bruk frst tid p tune inn p flelsen og vise forstelse og sttte, deretter kan du sprre om han eller hun nsker at du kommer med dine refleksjoner. 

Se for deg at partneren din nsker fortelle deg noe han eller hun nsker at du skal gjre annerledes. For eksempel hvis du har sagt noe srende nr dere kranglet eller gjort noe som oppleves srende. Hvis partneren din sier "jeg skjnner at du ble sint nr vi diskuterte ..... i gr. Jeg forstr at du syntes ..... var urettferdig. Det ble visst en ganske opphetet diskusjon. Jeg kunne sikkert gjort noe annet for bidra til at diskusjonen ikke ble s intens jeg ogs, men jeg synes det var veldig srende nr du sa.....". Tror du det ville gjort en forskjell for deg? 

Om det er barnet ditt eller partneren din (eller noen andre) som er opprrt og pvirket av sterke flelser, er det som en hovedregel ikke i det yeblikket det nytter finne lsninger, kjefte eller forske korrigere adferd/kritisere handlinger. Hvis man er overveldet av for eksempel sinne, klarer man ikke innta "helikopterperspektiv" og se seg selv eller situasjonen utenfra. Spesielt for barn er det helt ndvendig at de fr hjelp med flelsene sine. Dersom du selv er opprrt br du heller ta deg en time-out slik at du kan roe deg ned igjen og forske noe annet.

Kan du gi oss kjrligheten tilbake?

Kjrlighet omtales ofte p en slik mte at det fr oss til tro at det er en noe konkret. Noe som er eller ikke er. Noe som kan veies og mles. En av mine veiledere gjennom studiet poengterte hvor ofte man hrer snakk om det elske noen av hele sitt hjerte. Hvis man ikke gjr det, elsker noen av hele sitt hjerte, er parforholdet i fare. For hva er alternativet? elske noen av halve sitt hjerte? det klinger ikke like fint. Jeg fikk nylig sprsmlet: "Tonje, kan du gi oss kjrligheten tilbake?".  Det hres ut som om kjrligheten er en ting, eller i det minste noe hndfast. Som om jeg kunne si: "ja, her har dere kjrligheten tilbake. Den koster dere 700 kr timen, og om rundt 10 samtaler, s er den tilbake hos dere". Dessverre. Som jeg mtte si til dette paret, jeg kan ikke gi kjrligheten til dere. I stedet spurte jeg paret: "hva er kjrlighet for dere?". Dette var noe de synes var vanskelig svare p. Etter 20 r sammen var det mest giftige kommentarer og bitterhet igjen f ye p. De kunne faktisk ikke huske sist de hadde kjent kjrlighet for hverandre. Nr de begynte mimre tilbake til tiden hvor de mttes, hadde de overraskende nok ingen gode minner dele. Det som hadde skjedd var at giften og bitterheten hadde funnet veien inn til deres tidlige minner og forsuret det gode de hadde den gangen. Det er ingen fasit p hva som kan vre veien tilbake til et godt ekteskap for dette paret, men hpet er ikke ute, selv om det kan fles snn. Det er en kjent sak, dette skriver terapeuten John Gottman om i sin bok "Hemmelighetene bak et lykkelig parforhold", at minner som en gang var fylt av lykke og flelser av dyp kjrlighet etterhvert kan bli omskrevet til noe negativt. Nr man opplever vanskeligheter i parforholdet og man i fellesskap vanner og steller godt med bitterhet og negative flelser, kan disse flelsene gro og vokse seg bakover i tid og inn i de lykkelige minnene. Ved oppske parterapi kan man f hjelp til finne tak i det som var, og kanskje fortsatt er, bra ved forholdet. Man kan f hjelp til hvordan man heller kan vanne og stelle godt med disse aspektene av forholdet. For hvis man opplever vre forskjellig eller at man har noen temaer det fles umulig komme til enighet om, s er likevel det aller viktigste at man dyrker det positive. Det er viktig  srge for at det positive alltid fr overtaket p det negative. For det vil alltid vre krangler og konflikt til tider (som man selvflgelig ogs kan lre hndtere bedre). Uten krangler og uenighet er det ingen kommunikasjon. Det er ikke dette alene som tar knekken p parforholdet eller "tar bort kjrligheten".

S. Hva er kjrlighet? Vet du hva det er? Jeg skal ikke komme med noe bastant eller universelt svar til dette, men jeg skal vge meg til si at det er hardt arbeid!

Sndagens tips fra meg er pleie samholdet! Beskytt parforholdet, prioriter parforholdet og skap et sterkt fellesskap mellom dere. Hva er typisk dere? Hva gjr dere sammen? Hva er spesielt for akkurat deres liv sammen? Snakk sammen om det dere setter pris p. Bruk tid til mimre og snakke om gode opplevelser dere har hatt sammen, nylig eller for mange r siden. Jeg personlig synes det er en god ide og lage egne ritualer som er deres, som tilhrer parforholdet. Dette er med styrke fellesskapsflelsen.  

Kjrlighetsritualer

Basert p det man vet, gjennom forskning p parforhold, og min egen erfaring, vil jeg pst at det gjr underverker for parforholdet  opprette egne ritualer for hvordan akkurat dere gjr ting sammen. Hva er typisk dere p sndager? Hva er typisk dere i julen? eller andre hytider? Det er et hav av muligheter. Lag tirsdagsritualer, morgenritualer, ferieritualer, bursdagsritualer osv. Det kan vre helt andre ting, men lag noen sammen! 

Jeg elsker nr jeg og samboeren min lager nye ritualer! N har vi laget et nytt rituale, som bde er praktisk og hyggelig. Vi vil gjerne komme oss litt ut, selv om det er sndag (vi kan bli litt late p sndager). Vi forsker vre flinke til ikke kaste brd, men noen ganger blir det litt trt og gammelt. Vi har derfor bestemt oss for g ned til en elv i nrheten og mate ender p sndager. Det er en bitteliten og st gtur kombinert med at vi fr kvittet oss med gammelt brd. S er det samtidig s fantastisk koselig, og underholdende,  mate ender! 

Ellers har vi blant annet laget oss egne ritualer for adventsndagene i julen og for psken. En gang laget vi "hyttetur i stuen", nr vi flte at alle andre hadde dratt p hytta. Dette innebar peis p tvn (netflix har flere peisutgaver, sjekk det ut!), teppe p gulvet, rdvin, yatzi, kortspill osv. Vi har ingen fast tid for "hyttetur i stuen", men vi foreslr det for hverandre ved ulike anledninger. Det fles som vr helt egen greie og er med sttte opp om flelsen av oss. "Du, hadde ikke i dag vrt en perfekt dag for en tur p hytta?". Det at jeg vet hva samboeren min mener og at det er vr helt egen (rare) oppfinnelse, gjr at jeg fler at vi er sammensveiset og viktig for hverandre.

Dere har kanskje flere slike ritualer allerede? Snakk om dem! Gjenoppta gamle ritualer som har blitt glemt og nedprioritert! Lag nye.

#parforhold #kjrlighet #ritualer #kjrlighetsritualer #forhold #parterapi #ekteskap #veiledning #samliv #helse #sndag #hverdag #helg

 

Ny nettside!

Svrt fornyd med min nye hjemmeside! Den hadde aldri blitt s fin uten bistand fra en god kollega. Hper du vil stikke innom den ta en titt.

Familieterapeut Tonje Anine Lff

 

#familieterapeut #familieterapi #terapeut #parforhold #samliv #konflikthndtering #samtale #veiledning #relasjoner #kjrlighet #forhold #familie #terapi 

Nr barnet vil gi opp!

Jeg leste et fint blogginnlegg og vil gjerne dele budskapet videre. Det er fra bloggen til Kelly Holmes. Hun beskriver seg selv som en recovering perfectionist og har skrevet boken Happy you, happy family. Hun har ogs tre barn og her skriver hun om hvordan hun ble frustrert nr datteren hennes ville gi opp og hva hun valgte gjre! Du kan lese bloggen hennes her.

Hun trekker frem hvordan negative flelser ofte er smittende og hvordan hun fant en mte snu sin egen frustrasjon til noe positivt for datteren sin. 

Kort fortalt, s er datteren til Holmes ogs en liten perfeksjonist (morens beskrivelse), og hun ble veldig opprrt da hun ikke gjorde det s bra p en stavekonkurranse/test p skolen. Moren vde med datteren, men datteren virket til bli sint p seg selv og ville gi opp nr hun ikke klarte f ordene riktig. Moren synes frst dette var frustrerende, men kom deretter p en oppgave til datteren. Hun spurte om de kunne lage en avtale om at hver gang datteren stavet feil skulle de gi hverandre en high five. Datteren syntes ikke frst at dette ga mening, men moren forklarte at det er viktig feire at man gjr feil, fordi det betyr at man fr muligheten til lre og stadig blir flinkere. Moren engasjerte seg og de ble enige om to high fives og et  jublende woohoo(!) nr hun klarte en riktig (moren lot henne vre med velge hva de skulle gjre nr hun fikk riktig). Jeg tror hele seansen fikk enda mer tyngde fordi de gjorde dette p cafe og dermed var det ekstra gy for 6-ringen at moren engasjerte seg med henne og ropte woohoo nr de satt ute blant folk.

Nr jenta kom hjem til moren og fortalte at hun hadde gjort det kjempebra p testen spurte moren hvordan hun fikk til dette. Da svarte jenta "fordi jeg gjorde feil og jobbet hardt". 

 

Jeg synes dette var et veldig koselig blogginnlegg. Jeg anbefaler at du trykker p linken lenger opp og leser innlegget, det er mye hyggeligere slik moren selv beskriver hele historien.

Kanskje du har noen andre gode eksempler p dette? Kanskje du har gjort noe lignende?

#familie #barn #foreldre #oppdragelse #blogg #motivasjon #yeblikk 

 

Vil du ha empatiske og disiplinerte barn?

Etter mitt tidligere innlegg om bruk av straff i oppdragelsen, fikk jeg flere tilbakemeldinger. En av tilbakemeldingene adresserte jeg i mitt siste innlegg, her.

En annen pminnelse jeg fikk, var at det var noe jeg tok for gitt nr jeg skrev innlegget. Noe som er helt riktig i grunnen, og som jeg burde skrevet noe om. Det er jo faktisk ikke en sannhet at alle nsker empatiske barn! Noen er kanskje ikke opptatt av at barna skal vre empatiske, men vil heller ha lojale og/eller disiplinerte barn. Hva tenker du? Hva er viktigst for deg? Det er kanskje noe helt annet som er mest viktig for deg?
Det blir forutinntatt av meg pst at alle nsker det jeg vil nske for mine barn. 

Snakk sammen som foreldre, lag et prosjektet
Det kan jo vre at straff i oppdragelsen bidrar til f barn som er lojale mot foreldrene og som er disiplinert. S selv om jeg ikke ville foretrekke bruk av straff, fordi det ikke er hensiktsmessig for mitt prosjekt, kan det passe andre prosjekter. Det jeg derimot vil anbefale, er at man som forelder setter seg ned og tenker litt over hva som skal vre prosjektet. Det ha et tydelig prosjekt sammen, som foreldre, kan vre en fordel av flere grunner. Med prosjekt mener jeg komme til enighet om hva man nsker oppn med oppdragelsen, hva som er viktigst for dere formidle til/lre deres barn. Det kunne for eksempel vre et prosjekt hvor mlet er at barna skal respektere foreldrene sine og andre mennesker, at de er empatiske, hflige og selvstendige. Dette er ikke s dumt snakke om fr man velger f barn (eller fr man bestemmer seg for dele livet med noen), det kan gjre det lettere nr man senere skal avgjre hvordan man vil oppdra barna. Hvilke verdier er viktig i deres familie? Dersom dere ikke har hatt akkurat denne samtalen fr dere fikk barn, s er det ikke for sent gjre det n!

Prosjekt disiplinerte og lojale barn
Dersom dere som foreldre kommer frem til at lojale og disiplinerte barn er det viktigste for dere, s er det helt og fullt opp til dere. Hvis straff er det dere ser som veien til mlet, er det ingen som kan stoppe dere (med mindre man bruker straff p en slik mte at det faktisk er ulovlig og skadelig for barnet). Det kan vre lurt vre klar over hva det kan fre til. Hvis barn lrer  respondere p beskjeder og oppfre seg bra for unng straff, vil barnet lre respektere den som har makt til straffe eller til belnne. Det man ikke lrer er skille mellom hva som er rett og galt. Man lrer ikke kjenne p flelsen av drlig samvittighet eller gleden av gjre godt for andre. Nr barn blir til ungdom er det vanlig at ungdom sker mer til sine jevnaldrende enn til foreldrene. Dersom man er oppdratt med lojalitet og disiplin i oppveksten kan man risikere bli den ungdommen som flger den kule vennen som har respekt og makt ved spre frykt og belnne lojalitet. Det vil dermed kunne bli viktigere tilpass seg dette enn stoppe opp og kjenne etter hva som fles rett og galt. 

Ved straffe et barn, for eksempel ved nekte bruk av spill/ipod for komme for sent inn til middag, vil ikke barnet lre noe om hva som er grunnen til at du setter en innetid. Nr barnet ikke gjr som de fr beskjed om er det som oftest fordi han eller hun trenger hjelp av deg som forelder. Ved straffe barnet, kan det vre at det fungerer p kort sikt, men ikke vil lre barnet noe grunnleggende om hvorfor det er viktig. Ved sette seg ned med barnet nr barnet har kommet hjem og fortelle hvorfor du ga en innetid og hva som er konsekvensen av komme for sent. For eksempel fordi du blir bekymret nr barnet var sent ute, fordi det er viktig at dere spiser middag sammen, at du hadde laget mat som ble kald mens dere ventet. Deretter undersk hvordan barnet kan f det til neste gang. Spr om han eller hun har et forslag selv. Skjer det igjen kan man bruke en naturlig konsekvens, som gir mening for barnet. For eksempel at, "i morgen m du komme hjem tidligere s vi kan se at du klarer holde tiden og ikke komme for sent til middagen. Hvis det gr bra, kan du vre ute frem til middag igjen neste dag". Nr du setter grenser for barnet p denne mten, kan det likevel vre at barnet blir opprrt. Hvis du mter barnet p flelsene og viser at det er ok bli lei seg eller sint, samtidig som du ikke gir etter eller gr tilbake p det du har sagt, hjelper du barnet hndtere flelsene sine. Du gir ogs trygghet ved vise at du er fast, rettferdig, tydelig og samtidig god. Ved la barnet vre med p finne lsninger p hvordan det bedre kan f til flge reglene, er du med p utvikle selvstendighet og evnen til problemlsning samtidig. Det kan vre lurt tenke at, som en hovedregel, skal konsekvensene vre til hjelp for barn slik at de fr til det de ikke fikk til neste gang. Nr man bruker straff er det oftere at det er for vise hvor sint barnet gjr forelderen og hvilken straff man velger og hvor streng den er, baser p hvor sint du er som forelder. Dette kan ofte skremme barnet, noe som kan gjre at de flger ordre, men ikke klarer tenke videre gjennom sammenhengen mellom det de gjorde/ikke gjorde og straffen. Spesielt fordi straffen ofte ikke hrer sammen med det som faktisk skjedde. 

Det jeg nsker f frem, er at du kan velge bruke straff i oppdragelsen, og mlet ditt kan vre  oppn disiplin og lojalitet. Likevel kan det vre, hvis du setter deg ned og tenker gjennom hva som er mlet/prosjektet og hvorfor, at du finner ut at andre metoder enn straff bedre kan hjelpe dere n mlet.

Hvordan f empatiske barn?

Empati er evnen til forst og vre sensitiv til andre menneskers flelser. Det hjelper oss til oppn en dypere tilknytning med familie, venner og til og med fremmede! Det blir mer og mer avgjrende for oss mestre dette for fungere godt i relasjon til andre rundt oss. Som de sier det p engelsk, to put yourself in someone elses shoes. 

Jeg stod i en k for kjpe is i sommer. Jeg var faktisk passe utlmodig fordi det gikk voldsomt sakte og kunne kjenne at irritasjonen bygget seg opp nr jeg hrte den ansatte i kiosken si at han mtte ut hente vekslepenger og var tilbake om noen minutter. S hrte jeg en mor og datteren hennes, som kanskje var rundt 4-5 r, snakke sammen bak meg. Moren utviste en sterk ro og virket ikke stresset i det hele tatt. Hun snakket med barn og sa ting som dette: "Han mannen i kiosken har mye gjre i dag han! han har kanskje en skikkelig slitsom dag p jobb". Dette tenker jeg virkelig er med p lre datteren hvordan hun kan sette seg inn i noen andres situasjon. Det hjalp ihvertfall meg der jeg stod og var utlmodig etter is! S jeg sier det igjen, husk g foran som et godt eksempel! Du kan ikke si at barnet ditt skal passe p hvordan hun snakker til andre og deretter snu deg for kritisere partneren din.

For at barn skal lre tune seg inn p andre sine flelser, m de frste lre hvordan. Det lrer de ved at foreldre lrer seg tune inn p deres flelser og heller undrer seg over hva barn fler og hvorfor, enn bli oppgitt nr barn virker trasne, sinte eller furtne. I denne artikkelen her, leste jeg om en storesster som gjorde moren oppmerksom p dette nr lillebroren ikke ville spise middag. Hun var 4 r og lillebroren var 2 r. Jenta sier til moren sin "han er sint" og "hva kan vi gjre for at han skal bli glad?". Videre forskte jenta og moren sammen for finne ut hvordan. I dette eksempelet er det to barn som lrer noe om tune inn p andres flelser. 

Artikkelen jeg nevnte over har flere gode forslag. Hvis du for eksempel nsker lre barnet ditt takke det de fr, kan man stille sprsml som lrer det  sette seg inn i hvorfor det er viktig. Du kan stille sprsml som: "hvordan ville det fles om du brukte skikkelig lang tid p finne en superfin gave til en venn og venne ikke sa takk?". I artikkelen blir det ogs foresltt skrive takkekort sammen med barnet. La barnet skrive det, eller skriv det selv og la barnet signere, dersom barnet er for liten til skrive selv. 

Dere kan ogs sette av et fast tidspunkt i lpet av dagen hvor dere gir et kompliment og en takk, eller p en eller annen mte viser at dere setter pris p hverandre. Hvis barna er for sm enda til kunne gjre dette, kan dere som foreldre gjre det med hverandre og med barnet. Nr de er store nok kan de begyne delta ogs. Noen velger gjre det rundt middagsbordet, men det kunne ogs vre rundt leggetid.

Det er fint og viktig legge merke til nr barna er snille med andre, tar hensyn og deler. F dem til virkelig legge merke til betydningen av det de har gjort ved si noe om det. "S snilt av deg dele den leken med venninnen din. Hun hadde sikker kjempe lyst til leke med den sammen med deg og ble sikkert kjempe glad nr du ville dele med henne". Nr det er sagt s er det lurt passe p at man ikke overdriver, slik at barn fler at de skal f ros for alle sm hflige ting de gjr, som si takk til den ansatte i butikken eller lignende.

 

#barn #familie #oppdragelse #empati #samliv #parforhold #helse #blogg #foreldre #foreldreogbarn

Mdre jobber 98 timer i uken!

Hei alle mdre der ute!

N har det blitt gjort en underskelse i USA, blant 2000 mdre som har barn i alderen 5-12 r. Resultatene tror jeg, for mange av dere, ikke kommer som en overraskelse. Men! Som forfatteren av denne artikkelen skriver, s er det i det minste et viktig signal til samfunnet ellers om anerkjenne den jobben dere faktisk gjr. Og den viser hvor hardt det jobbes! Det br vise for eksempel arbeidsgivere der ute at dere br anerkjennes og settes pris p.

Artikkelen finner du her: https://www.mother.ly/news/surveys-tallies-the-hours-moms-work-per-weekand-its-probably-a-shock-to-anyone-but-us#close 

Den viser nemlig at mdre jobber 98 timer per uke! Det tilsvarer mer enn 2,5 fulltidsjobber. 

Den viser ogs at mdrene i underskelsen hadde i gjennomsnitt 1 time og 7 minutter med tid til seg selv per dag. Mdre opplyste at de startet arbeidet, i gjennomsnitt, 6:23 om morgenen og avsluttet arbeidsdagen 20:31. Dette er p vanlige "gode" dager.

Heldigvis opplyser mdrene ogs at det s absolutt fles som det er verdt strevet! Noe dere ogs helt sikkert kjenner igjen.

Videre str det at dette er redningen som gjr at mdrene kommer seg gjennom ukene: 

"Despite the demands, the moms surveyed said they do have helpful lifelines. The top items on the sanity-saver list include baby wipes and wet wipes, iPads, kids? TV shows, drive thru meals and coffee, Netflix and the help of grandparents and babysitters."

Til deg som leser dette og har en mor i livet ditt, hva kan du gjre for sttte henne litt ekstra i dag?

Og i sammenheng med mitt forrige innlegg, s vil jeg understreke noe som ikke kom godt nok frem. Det er at jeg vet svrt godt, at det er umulig vre akkurat den perfekte forelderen man nsker vre, til enhver tid! Noen ganger tar man raske lsninger, mister tlmodigheten eller trenger en liten pause for hente seg inn. Du gjr en strlende jobb! Og vr ikke redd for be om litt hjelp hvis du trenger, n vet du ihvertfall at du fortjener det!

 

#foreldre #mdre #familie #relasjoner #heltinner #helse #barn #blogg

 

Barnet skal vre sjefen?

Jeg opplever at det er en diskusjon som pgr der ute, det er kanskje ikke helt nytt, om hvorvidt barn skal f gjre helt som de vil eller om foreldre skal kunne straffe barn nr de gjr noe galt.

Frst og fremst er det skummelt hvordan en diskusjon kan bli s polarisert og forenklet der ute i nettaviser og sosiale medier. Vi har en tendens til ville ha enkle svar og da ender diskusjoner ofte i enten- eller. Du kan ikke uttale deg uten plasseres p den ene eller andre siden. 

For det andre er jeg veldig sikker p at ingen foreldre nsker at barna deres skal gjre akkurat som de vil. Og jeg er enda mer sikker p at alle foreldre vil at deres barn skal ende opp som anstendige og hflige individer. Noen ganger fler man seg rdvill og usikker p hvordan man oppnr mlet p best mulig mte. Andre ganger har man en strategi som man har sterk tro p.

Jeg har en sterk tro p at straff ikke er et godt alternativ. Og fr du fr lyst til putte meg i kategorien "ettergivende" eller "vil la barn gjre som de vil" kategorien, les litt videre frst. 

Vi vil at barn skal lre hva som er rett eller galt. Da m vi lre dem det! Vi voksne. Da er vi tilbake til sprsmlet, hvordan. Hva lrer de ved bruk av straff? At de ikke burde gjre det igjen. Fordi det fikk en kjip konsekvens, som mamma eller pappa fant p. Det gir ikke en grunnleggende lring om rett og galt. Det lrer dem noe om at man m straffe for unng unsket adferd. Det de Ikke lrer da, er at man skal sette seg ned og forske forst hvorfor folk gjr som de gjr, for deretter forklare hvorfor det er galt og p hvilken mte det skader en selv eller andre.

Det handler ikke om sy puter under armene p barna, eller la de gjre som de vil. Start med forst hvorfor barnet gjr som det gjr, og for all del, ikke anta at bakgrunnen for barnets handlinger er at barnet nsker vre vanskelig eller slem. Hvis man forstr det barnet gjr eller sier som et uttrykk for et behov som ikke helt har blitt mtt, kan det vre enklere finne riktig mte mte barnet p. 

Husk at barn trenger hjelp til regulere flelsene sine. Hvis de fr en sterk flelse av sinne eller frustrasjon kan denne flelsen vre overveldende og barnet kan reagere sterkt og ende med si stygge ting til moren sin eller andre. Da er det viktig at den voksne forholder seg rolig, viser forstelse for hva barnet fler og dermed viser at sinne ikke er farlig, slik at barnet klarer roe seg ned igjen. Etterhvert vil barnet bedre kunne regulere flelsene sine p egenhnd.

Det betyr ikke at man skal overse det barnet har gjort som er ugreit og unsket. Hvis barnet sa stygge ting til noen eller ikke ville hre etter da flelsen av sinne stod p som verst. Da m man sette seg ned snakke med barnet om dette etter at barnet har roet seg ned igjen og er i stand til ta i mot det som blir sagt. 

Og kanskje viktigst av alt! Hvorvidt barn lrer bli hflige, empatiske og ansvarlige individer er kanskje aller mest avhengig av at de ser foreldrene vre hflige, empatiske og at de tar ansvar for egne handlinger. For barn hrer etter p mye av det foreldrene sier, men de ser enda mer p det foreldrene gjr! Hvordan snakker du til andre nr barna hrer p? Hvis du blir sint p noen, hva gjr du da? Hvordan snakker du om andre foran barna? Hvordan var humret ditt nr du hentet i barnehagen? Hvordan snakker dere foreldre til hverandre hjemme?

Hvis du opplever at barnet ikke hrer etter p beskjeder, kanskje du m finne andre mter gi beskjeden p? Kanskje du m hjelpe barnet til klare det hun eller han fr beskjed om gjre? Kanskje forventningene har vrt for hye? 

Helt til slutt vil jeg si at jeg ser en forskjell nr det gjelder straff og det som er en naturlig konsekvens. En naturlig konsekvens kunne for eksempel vre, at dersom leggetid tar alt for lang tid, m man begynne med leggingen tidligere neste dag. Nr leggingen gr raskt kan man g tilbake til vanlig leggetid igjen. Jeg vil understreke at dette kun er et eksempel p en naturlig konsekvens som kan gi mening for barnet. Det vil ikke ndvendigvis passe for alle barn i alle aldre. Samtidig som det er en konsekvens, er hensikten samtidig hjelpe barnet til f til det som er utfordrende! 

#barn #oppdragelse #foreldrestil #familie #samliv #helse #foreldre #mor #far #blogg 

 

Blmandag?

Vet ikke om noen andre har litt blmandagsflelse? Kanskje frste dag etter ferien i tillegg? Jeg tenkte jeg ville komme med noen hyggelige forslag!

To ting er ganske sikre forbedringsforslag  p bl dager eller perioder. Det ene er gjre noe bra for seg selv og det andre er gjre noe bra for andre, eller sammen med andre.

selfcompassion, eller egenomsorg er i vinden som begrep. Jeg foreslr at du setter av litt tid til planlegge noe godt for deg. Dersom du ikke fler at du har s mye tid til deg selv i dag, s bruk likevel tiden p kose deg med planlegge noe du skal gjre for deg selv en annen dag denne uka! For meg kan det vre litt kos bare unne seg en kaffelatte fra kaffebrenneriet, eller kjpe meg en kanelsnurr! En annen ting som kan vre egenomsorg, er  sette av bare 5 minutter til skrive med et par-tre ting du setter pris p ved deg selv, et par ting du fikk til forrige uke eller noe du er takknemmelig for i livet ditt. Noe fr du sikkert tid til i dag.

Det andre som kan lysne opp blmandagen er planlegge noe hyggelig du kan gjre med eller for noen andre. Har du en partner eller barn? Tenk etter hva som kunne vrt hyggelig gjre sammen? Kanskje vil du sette av litt ekstra tid til lek med barna i ettermiddag? Srge for at de fr bestemme akkurat hvordan det skal se ut? Hva dere skal leke, inne eller ute. Det vil glede deg og se barna glad og det vil vre med forsterke barnas flelse av at de er viktige og verdt bruke tid p. En fantastisk mulighet til glede seg sammen med dem og over dem.

Eller tenker du, dette gjr jeg masse av hele tiden, det jeg aldri fr tid til er alenetid med partneren min! Da kan du kose deg med planlegge alenetid med han eller henne. Gjre noe du vet partneren vil sette pris p. Enten det er en tjeneste eller om det er planlegge en aktivitet.

Om du har familie og barn eller om du bor alene eller med en venn, s er det alltid godt gjre noe bra for andre. Det gir flelsen av at dagene har mening og at man har betydning. S kanskje det er noen du kjenner eller ikke kjenner som du kan glede i dag? Si noe hyggelig til noen p gata eller i butikken, dra innom et familiemedlem du sjelden besker eller se om det er noen organisasjoner nr deg du kan sttte p en eller annen mte!

Kanskje hres dette klisjeaktig ut for deg, men noen fortalte meg nylig at klisjeer finnes av en grunn! 

#hverdag #blmandag #familie #venner #frivillighet #egenomsorg #helse #samliv #parforhold #blogg

 

Sitter du fast i et mnster?

Man snakker ofte om sitte fast i et mnster. Det forbindes ofte med noe drlig. sitte fast i et drlig mnster med partneren sin eller andre. Man kan kanskje tenke p noe slikt:

     eller mer som dette:     Hvor det fles som om man hele tiden kommer tilbake til de samme konfliktene.

Og der sitter vi fast. Det kan fles umulig komme ls.

Jeg vil si at det er riktig at vi inngr i mnster, eller man kan ogs kalle det samspill. Som jeg har nevnt tidligere s er vi alle, etter min mening, en del av et stort system hvor alt henger sammen med alt. Det samspillet som blir tydeligst for oss og som oftest betyr mest for oss, er det samspillet vi inngr i med vre nre relasjoner. Det som er viktig forst nr det gjelder mnster og samspill, er at de ikke str fast, men er i konstant bevegelse. Et bestemt mnster krever mye oppflging og vedlikehold fra alle de som inngr i det, for at det skal kunne holde samme form. Alle bidrar med sm og store handlinger, hele tiden. 

Men det er viktig huske at positive samspill ogs kan forsts som et mnster, hvor alle bidrar sammen for  opprettholde det. Man kan ogs oppleve at man er en del av godt samspill med en eller flere andre, hvor man fler kjrlighet og glede. Det er nr man opplever utfordringer og negative flelser eller konflikter, at man oftest opplever fle seg fastlst og begynner tenke p mnster. For at et mnster eller samspill skal endres, trenger det en forstyrrelse. Noen ganger opplever man ha et trygt, lykkelig og harmonisk forhold, men hvor noe skjer, som forstyrrer denne harmonien. Det kan vre en utfordring finne tilbake til det gode trygge mnsteret nr man har opplevd slike forstyrrelser. Det kan vre snakk om livshendelser, ogs de som er lykkelige hendelser, men som skaper forandring. For eksempel det f et barn eller nr barna blir voksne og flytter ut hjemmefra. Man m finne nye mter fungere sammen p, noe som kan vre utfordrende og krever litt arbeid. Det kan ogs vre andre mer triste hendelser som forstyrrer, som for eksempel at en partner mister jobben, eller noen som str en nr gr bort. Det er svrt ulikt hvordan man hndterer disse forstyrrelsene og hvilke konsekvenser det fr for samspillet i en familie.

Hvis du opplever fle at du sitter fast i et mer negativt mnster med din partner eller noen som str deg nr, s kan det vre til hjelp huske dette. At det mnsteret du opplever sitte fast i, ikke er statisk. Det er hele tiden i bevegelse og bde du og den eller de andre du opplever dette med, er med pvirker dette hele tiden. Det som m til er en forstyrrelse. Det betyr at noen m gjre noe nytt, noe utenom det vanlige, for skape en forstyrrelse. Det er ofte snn at man sitter med et nske om at den andre skal forandre seg eller begynne gjre noe annerledes. Min anbefaling er heller at du begynner tenke gjennom hva du gjr for bidra til at mnsteret opprettholdes. Tenk tilbake og se om du kommer p en gang hvor mnsteret s annerledes ut. Gjorde du noe annet da? Se om du kan finne p noe du kan gjre som vil tilfre noe nytt eller annet til mnsteret og dermed skape en forstyrrelse. Som oftest vil disse handlingene/forstyrrelsene ha ringvirkninger, som igjen kan fre til at den eller de andre du har rundt deg, ogs vil gjre noe annet enn de pleier.

Det jeg skriver om her, synes jeg er fin mte tenke om samspill p. Samtidig er det ikke alltid s enkelt endre det man opplever som negative mnster i nre relasjoner. Spesielt dersom man har opplevd at konflikt og negative flelser har ftt gro en stund og stikker dypt. Da er det ikke snn at det finnes en quickfix hvor hele samspillet endres ved at en av partene plutselig tar ut spla nr han eller hun ikke pleier det. Noen ganger burde man kanskje ske hjelp utenfra, fra en terapeut, for f hjelp til identifisere de mer negative mnstrene og hvordan de kan endres.

Favoritt quote!

"Be the change you wish to see in the world" - Mahatma Gandhi




#mnster #samliv #parforhold #familie #kjrlighet #harmoni #konflikt #Gandhi #quote #livet #helse #terapi #blogg
 

Vi spiller alle skuespill hver dag

Det finnes et begrep innenfor familieterapien som heter familiemanus. Det betyr p en mte det samme som at vi alle spiller i et skuespill sammen. Det var John Byng-Hall som skrev om dette allerede i 1985. I en familie har alle medlemmene en rolle og alle har ftt utdelt et manus som gjr at man vet sin egen rolle, samtidig som man ogs kan de andre familiemedlemmene sine replikker og rollebeskrivelser. Noen fr rollen som den pliktoppfyllende og ansvarlige, andre fr rollen som den autoritre og strenge osv. Man vet ogs via manuset hvem som gjr hva. Hvis man bruker en familiemiddag som et eksempel, s vet man kanskje hvem som sitter hvor, hvem som lager maten, hvem som hjelper til, hvem som kommer for sent, hva man snakker om rundt bordet og hva man ikke kan snakke om.

Disse rollene tar man med seg videre i livet. Nr du finner en partner og skal starte din egen familie, da har du med deg ditt manus og partneren din har med sitt eget. Det betyr at i et forhold eller i en familie er det alltid en sammensetning av flere manus. Noen av delene til vrt eget manus fra vr oppvekstsfamilie er vi klar over og andre deler er vi ikke bevisst. Samtidig er det slik at vi nsker korrigere noen deler av manuset og viderefre andre. Dette gjr vi ogs mer eller mindre bevisst. Hvis vi satte pris p noe foreldrene vre gjorde for oss da vi var barn, for eksempel at de laget suppe til oss nr vi var syke, s vil vi kanskje nske gjre det samme for vre barn. Dersom vi opplevde at vr mor hadde en kontrollerende rolle og blandet seg i alt vi gjorde i oppveksten og ungdomsrene, vil vi kanskje gjre vrt ytterste for at vr rolle som mor skal vre annerledes. Disse forskene vre p viderefring eller korrigering kan f uforutsette konsekvenser og vi kan ogs oppleve at det vi vil viderefre kolliderer med prosjektet til partneren vr, som ofte er et annet enn vrt eget. Det er ogs ofte slik, at selv om vi gjr alt vi kan for endre rollen vr, s opplever vi  ikke f det helt til og vi ender med gjre det samme likevel. Eller at vi gjr en endring, men ikke opplever den positive effekten vi hpet. Ved bli mer klar over disse rollene og manusene vi har med fra oppveksten og hvordan de passer sammen med partnerens manus kan vi f bedre forstelse for hverandres roller og de prosjektene vi har for vr egen familie. 

Noen ganger holder det vre bevisst p det man vil viderefre eller endre og andre ganger trenger man litt hjelp. Dersom man for eksempel har vokst opp i et hjem med streng autoritr oppdragelse, men nsker gjre noe annet for egne barn, er det ikke sikkert at det er s lett endre dette uten litt veiledning. Noen ganger kan partnere med komplementre roller utfylle hverandre og oppn en god og balansert oppdragerstil for sine barn, noen ganger kan rollene og nskene kollidere litt og andre ganger har man like erfaringer fra egen oppvekst og samme nsker om endring, men fr vanskeligheter med gjre noe annet fordi man ikke vet hvordan.

Kanskje kan du kjenne igjen noe av dette i ditt eget liv. Kanskje kan det tilfre ny mening til egne handlinger og partnerens handlinger. Hvilke prosjekter for viderefring og korrigering av manus driver du med selv og hva kan det vre at partneren din gjr? 

P denne mten spiller vi alts, alle sammen, skuespill hver dag!

#Skuespill #manus #kjrlighet #parforhold #familie #oppvekst #forhold #relasjoner #oppdragelse #barn #samliv #helse #bogg

 

Hva gjr en familieterapeut?

Det finnes mange ulike terapiretninger der ute og det er ikke sikkert alle vet hva som er spesielt for en familieterapeut. Jeg skal forske tydeliggjre hva som kjennetegner en familieterapeut, herunder systemisk familieterapeut.

Frst og fremst er familieterapi og systemisk praksis en profesjonsmaster, du kan lese mer om utdanningen her: https://www.vid.no/studier/familieterapi-og-systemisk-praksis-master/.

En familieterapeut har en klinisk videreutdanning p hyskoleniv og noen har ogs profesjonsmaster. Jeg har den kliniske videreutdanningen og er snart ferdig med mastergraden.

Til forskjell fra for eksempel psykologien, hvor man i hovedsak har fokus p enkeltindividet, er man i familieterapien opptatt av systemet et individ inngr i. Man forsker forst individet ved se p helheten av relasjoner vedkommende er en del av. Helt fra samfunnsniv til familie- og vennerelasjoner. En familieterapeut er mindre opptatt av forst utfordringer eller problemer som noe tilhrende individet, og er mer opptatt av forst det problemfylte som noe man opplever i relasjon til andre. For komme med et eksempel, dersom det oppstr en konflikt mellom partnere vil en systemisk familieterapeut mene at denne konflikten finnes i rommet mellom partene. Nr et par er opptatt av hvem som har skyld, eller ogs kanskje hvem som ER problemet, vil familieterapeuten holde fokuset p at ingen ER problemet og at utfordringer oppstr i samhandling hvor alle som inngr i kommunikasjonen bidrar til det som skjer videre. Man kan ogs si det slik at ingen ER aggressiv, men i en relasjon kan man bli aggressiv sammen med noen andre.

Det er viktig understreke at man med dette ikke mener at ingen trenger  ta ansvar for sine handlinger. Det er menneskelig feile og alle kan gjre noe som skader en annen, uten at det ndvendigvis er hensikten. Som familieterapeut kan man komme til mte en familie hvor et av familiemedlemmene har skadet et annet, ved for eksempel utve vold. Da vil ikke familieterapeuten mene at det er noen andre i familien som har ansvar for denne handlingen. 

Det finnes flere faglige retninger ogs innenfor den systemiske familieterapien, derfor vil man kunne mte familieterapeuter som jobber litt forskjellig. Likevel vil det vre felles for alle at man jobber med kommunikasjonen mellom personer og hjelper til med bedre relasjoner mellom par, familiemedlemmer og andre nre relasjoner. Det man ikke gjr, til forskjell fra for eksempel psykologer, er utrede enkeltindivider og sette diagnoser.

Man kan ogs si det snn at alle levende vesner inngr i systemer og at alt vi kommuniserer, bde verbalt og ikke-verbalt, pvirker det som er rundt oss. Vi er konstant i endring og det samme er alt rundt oss. S, det vi gjr er flytte fokus fra det som skjer inne i individet og se nrmere p det som skjer mellom individet og det som er rundt. Dersom man opplever fle seg fastlst og nsker endring, enten alene, i et parforhold eller i en familie, kan det vre lurt snakke med en familieterapeut som kan vre med underske hva som skal til for f til endring. Til en familieterapeut kan man komme alene eller sammen med noen andre, for eksempel en partner eller et eller flere familiemedlemmer.

Som med alt annet er det alltid mange mter forst og forklare noe p, derfor vil jeg til slutt legge til at dette er min forstelse og forklaring av hva en familieterapeut gjr. Det er ogs en svrt forenklet forklaring og man kunne si mye mer om dette. Videre p denne bloggen vil det forhpentligvis bli enda litt tydeligere, hva en familieterapeut er opptatt av!

#Par #samliv #familie #forhold #terapi #relasjoner

Les mer i arkivet Oktober 2017 September 2017 August 2017
Familieterapeut Tonje Anine Lff

Familieterapeut Tonje Anine Lff

31, Oslo

Familieterapeut, Oslo og Akershus. Sertifisert kursholder av Gottman Institute, 7 prinsipper for gode samliv. P denne bloggen vil du finne kontaktinformasjon for timebestilling og faglige innlegg om familie, par, samliv og relasjoner. Dersom du har et tema du nsker at jeg skal skrive mer om, kommenter gjerne et forslag! Ta kontakt for lage en avtale p e-post: tonje@familieterapeut.net Min nettside finner du her: www.familieterapeut.net

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker